Snøballer

I dag tok vi turen til Deli de Luca. Det er et eventyr av en butikk, som bare finnes i landets hovedstad, og når undertegnede ikke bor i storbyen synes hun det er ekstra stas med alt det morsomme de har der. På disken lå det en beholder med Snøballer, 1stk - 7kr, 2stk - 12kr. Oppi beholderen lå det kule på kule, dekket av hvit snø.

Hm. Mm. Tenkte undertegnede. Hun lurte på hva slags godteri det var. Hun spurte herren bak disken. Han tittet oppi beholderen. Han tittet på skiltet.

- Snoballer... ? Jeg veit da faen.
Et bilde av utsikten fra leiligheten. Bare fordi den er vakker.

On the second day of Christmas...

...samlet gjengen seg hos Carine for juletwixmilkshake.
Takk for meg.

Paps og sofadyret Hanna

Paps stod opp tidligere enn sofadyret første juledag. Sånn var det fordi sofadyret ikke følte seg riktig vel kvelden før. Dessuten hadde ikke Paps drukket noe som helst kvelden før, fordi han var sjåfør. Sannelig, sa Paps. Jeg tror jeg skal koste på meg en øl til lunsj. Og en dram. Han skjenket seg en dansk akevitt, og skålte mot sofadyret, som hadde akkurat nok styrke i kroppen til å løfte kamera i passe høyde og knipse.

Kvelden senket seg utenfor vinduet. På sofaen lå sofadyret, og i stolen satt Paps. De så på TV, og det hadde de ingen planer om å slutte med. Paps sovnet, som han tidvis gjør foran TV'en. Sofadyret brukte på ny sine krefter, og løftet kamera for å dokumentere. Snork. Klikk. Tid for noen julenøtter? undret Paps. Ja, sa sofadyret. Tid til all verdens.

You're not the only one with issues!

"You're not the only one with issues!"

Jul

Så ble det jul i år igjen. Barna bar ut fat på fat med nydelig julemat, og barnabarna spiste seg gode og mette. Jacob fremførte dikt, onkel fremførte takkevers, farmor resiterte. Sara danset tiger-dans, lillebror og Hanna ventet med å pakke opp, men lovet at det ikke var for å sitte igjen med gaver på slutten. De gikk rundt treet. De sang. Og fordi farfar ikke var der måtte de selv dokumentere. Godt opplært. I dokumentasjon og i kjærlighet.

Jepp

Lillebror etter et besøk på Trondsmo:

- De som jobber nede i tegneserieavdelingen...
De har lest mye tegneserier.

Julepysj

Jeg bare lurer: Hva er poenget, lissom?
Du kan ikke akkurat bruke den på sommerleir.

Hanna bruker større deler av språket, del 4.

I går hadde klassen min avslutningsfest, og da vi trodde det ikke kunne bli bedre troppet veilederene våre opp, rett fra julebord på instituttet. Med seg hadde de Ellen, som sluttet som veileder for noen måneder siden for å studere Ibsen i Bergen.
Ellen:
En varm dame, med mye humor og omsorg. Lett å like, lett å bli glad i. Tar seg stor bruk av humoristiske digresjoner og uttrykk i forelesninger. Liker å studere Ibsen i Bergen, men savner tidvis å leke med oss.

Da jeg på et ukristelig tidspunkt i morges startet å pakke for juleferien kom jeg over skriveboka mi fra forrige emne, Dramaturgi og konseptarbeid, der jeg hadde skrevet ned dette herlige uttrykket fra en av Ellens undervisningstimer:

Nord for moralsirkelen

Det kan for eksempel brukes i denne sammenhengen:

- Hvorfor gjorde de det?
- Kanskje fordi de kommer fra nord for moralsirkelen.Denne fyren følger sitt eget moralkompass. Kanskje ender han nord for moralsirkelen.

Ute av kommoden...

Når man har vært lenge på skolen kan man overhøre slike samtaler:

- Tenk om du hadde vært lesbisk!
- Hæ?
- Bare... Tenk om du hadde vært lesbisk. Eller jeg. Eller begge.
Eller whatever...

Og barnet skal hete...

I oktober begynte de å lage et barn. Barnet var enda lite, men fyllt av mye diskusjon. Ukene gikk, og de ble bedre kjent med barnet, som aldri fikk noen arbeidstittel. De fylte barnet med rulletavler og krakker. De fylte barnet med trekanter og karakterer. De fylte det med musikk og lys. Og kjærlighet og engasjement.

Dagene gikk, både fort og sakte på en gang. Plutselig en dag hadde de hatt premiere på Midt i blinken. Og da de gikk over skolegården på Charlottenlund ungdomsskole, mens de for første gang på flere uker så lys, delte de sine tanker.

- Tenk at vi har hatt premiere!
- Det føles ut som om vi bare har hatt øving.
- Kanskje vi bare har hatt det?
- Nei, vi har hatt premiere.

Antakelig var de bare usikre fordi de var i ammetåke.

Hva er ammetåke? Uttrykket ammetåke brukes gjerne om glemsomhet og redusert overskudd etter nedkomst. Plagene skyldes ofte en kombinasjon søvnmangel, bekymringer for den lille og eventuelt tap av krefter gjennom amming. Å amme er energikrevende, og den første tiden kan oppleves som ekstra strevsom. Tretthet gir ikke sjelden en følelse av “bomull” i hodet, samt svimmelhet.
Og moralen i stykket var: Ikke røyk! Du kan få KOLS og miste stemmen.

Hviskeleken

Jeg har nesten mistet stemmen. I tillegg til at jeg er instruktør og lager teaterforestilling på skolen, er det en av de store tingene som skjer i livet mitt. Det henger litt sammen. Forleden dag snakket jeg med en venn på msn, som lurte på om folk hvisket tilbake når jeg hvisket til dem. Jeg prøver å snakke så høyt jeg kan, fordi Brokeback har lært av mammaen sin at det skader stemmen mer å hviske enn å prate vanlig. Men jeg lovet å teste det.

I dag hadde jeg ikke noe valg lenger. Jeg måtte på Orakelkontoret for å få tak i en kabel, før stemmen hadde bestemt seg for å stå opp. Jeg lente meg frem og forklarte; Jeg har mistet stemmen. Men jeg trenger å låne en kabel.
Og helt riktig, han lente seg frem og hvisket; Vi har ikke en sånn kabel.

Så merket han at han hvisket. Og da lo vi litt.Når jeg skriver lo, mener jeg selvfølgelig at jeg hveset. Litt som hyenene i Lion King.

Sjuk

Hun var skikkelig syk.

Legen spurte hva det var som feilet henne. Hun fortalte.
Legen sa at hun måtte ta av seg genseren, fordi hun skulle lytte på kroppen etter sykdommen.
Hun fortalte litt til.
Legen sa at hun måtte være stille. Hvis hun pratet kunne hun ikke høre det hun skulle, bare ekko av pratingen.

Legen fant svaret: Hun var pratesjuk.Bill. merk: Pen, men pratesjuk.

Leger er kule

Jeg duppet av.
Dragvoll. Moholt. Bunnpris på Lerkendal. Gløshaugen.
Pokker, Samfundet!
En for langt. Jeg satt innerst mot vinduet, og prøvde å si; Unnskyld, for å kunne klemme meg ut før dørene lukket seg. Men jeg hadde ikke stemme (flaks.), og endte med å dytte til han som satt ved siden av meg. På veien ut slo jeg vesken min i en annen fyr, og rakk å se at flere mennesker så smilende på meg.

Jeg mistenker at jeg kan ha snorket, fordi nesen min er litt tett for øyeblikket.
I morgen skal jeg til en sånn. Og hun skal si: Åja, du har jo lkdghkfgjdfbg. Her skal du få medisin. Du blir frisk på to dager.
Da skal jeg si: Takk. Leger er kule.

SMS-instruktør

Hvordan går det med helsa? spurte han. Jeg gleder meg til legetime på tirsdag, svarte hun. Oj, når man gleder seg til legetime, da står det ikke så bra til. Nei, svarte hun. På sms. Men hun sa ikke noe, for hun hadde ikke stemme.

Hva var det hun skulle i helgen igjen? Være instruktør, ja.
Flaks at man ikke trenger å snakke så mye når man er instruktør.
Flaks at hun ikke snakket så mye til vanlig.
Flaks at det var under to uker til muntlig eksamen.
Flaks.

Det startet som en liten mann i svart-hvitt, men sammen laget de farger og energi. Lukk døra! Lukk døra, sa jeg, så energien ikke forsvinner!

Gratulerer

Og da har vi en hilsen fra Hanna, som skriver dette til sin kjære:

I dag fyller min kjære Utopia ett år! Du er har så mange fine farger, linker og mapper for alle månedene vi har hatt sammen. Du er en fantastisk blogg. Jeg er så glad for at du er min.

Hanna håper vi kan spille I look good in leather med Cody Chestnutt for Utopia, og det skal vi selvfølgelig gjøre her i Nattønsket.

Myk på innsiden

Olivia er en av mine aller beste venner.
Hun pleier å le av meg når jeg gråter.

27.11.2006		23:30:57		Olivia		Hanna . feelgood!		har du link til den siten man gjør bilder om til koder, slik at man kan legge bilder ved en comment på myspace?
27.11.2006		23:31:55		Hanna . feelgood!		Olivia		nei...
27.11.2006		23:32:16		Olivia		Hanna . feelgood!		arg
27.11.2006		23:34:00		Hanna . feelgood!		Olivia		sorry...
27.11.2006		23:37:06		Olivia		Hanna . feelgood!		du er jo helt ubrukelig
27.11.2006		23:37:16		Olivia		Hanna . feelgood!		:-o
27.11.2006		23:41:30		Olivia		Hanna . feelgood!		bare tulla da
27.11.2006		23:43:14		Olivia		Hanna . feelgood!		hallo?

Olivia er søt.

Faren ved å handle når man er sulten

I går stod jeg opp halv tolv. Jeg dusjet. Så gikk jeg i butikken for å handle.

Innen den tid hadde jeg rukket å bli ganske sulten. Sånn går det da:
Kuvertbrød, 15 pk.
Sjokoladedrikk
Grandiosa
Paprika, rød
Bringebærsaft
Eple/Kanel-te
Jarlsberg
Mana blåbærjuice
Youghert
Klementiner
Lettmelk
Epler, grønne
Cheerio's, honning

Og vips dro ukens matbudsjett til et varmt sted.

Produksjon

Nå er jeg inne i en ny produksjonsperiode på skolen. Det innebærer at jeg blir veldig sulten. Derfor får jeg fokus på mat. Jeg har mange samtaler om mat i sånne perioder. I går fortalte jeg Hanne hva jeg hadde spist. I dag skal jeg skrive det her.

Fire skiver landbrød med margarin og salami
En risifrutti, jordbær
Middag på Dragvoll, Chili Con Carne, stor porsjon
En halv pizza grandiosa
Og en sjokolade, type Daim

Jeg oppfordrer andre til å snakke om samme tema.Han var sulten på gode samtaler. Om mat.

Tog

Forrige mandag reiste jeg til Oslo for å se Sufjan Stevens live på Sentrum Scene. Jeg reiste med tog, og det har jeg gjort mange ganger før. Jeg liker tog. Noen ganger bruker jeg tiden til å prate med noen jeg ikke kjenner, andre ganger kan jeg stirre ut i luften i åtte timer, mens jeg hører på musikk.

Toget hadde plassreservasjoner, og jeg tok plass. Over gangen sitter det et par. Et klinepar. Et par som bruker togsetet som område for forspill. Jeg stirrer mer enn jeg burde, og bekymrer meg for alle de gamle menneskene på toget. (Slike var det nemlig utrolig mange av på dette toget.) Jeg tenker at de må bli veldig støtt. Jeg blir veldig støtt.

Jeg prøver å lese, men all bevegelsen over gangen gjør meg ukonsentrert. Jeg prøver å stirre ut av vinduet, men de er i refleksjonen. Jeg finner frem tegnesakene.

Jeg klarer ikke unngå å stirre fra tid til annen, de beveger seg så mye at de er umulig å overse. Jeg tegner, og titter. Jeg oppdager at de ser på meg. Jeg blir litt stresset, og ser bort på dem. Jeg tegner litt til. De ser fortsatt på meg. Jeg ser på dem. Jeg tegner. Jeg ser på dem. Jeg tegner. Jeg ser på dem. Og plutselig skjønner jeg at de tror at jeg tegner dem.Dette ble resultatet. Så det kom noe godt ut av hendelsen.

Matematikk

Nå har jeg hatt propper i ørene siden onsdag, sa Hanna. Det er irriterende. Hun ristet på hodet som en hund.

Jeg går på konsert nå, sa Hanna. Hun tenkte ikke over at ørene kunne skape trøbbel, og vandret fornøyd avgårde mot Samfundet for å se The Ladybug Transistor.

Det gjør vondt i ørene, sa Hanna. Hun hadde skjønte at ørene skapte trøbbel, og var ikke så fornøyd lenger. Jeg tror ikke jeg vil se support, jeg vil spare ørene mine til konserten.

En stund senere gikk Hanna på konsert, og ørene hennes var ganske fine igjen. Og hun undret på om det kunne være fordi at hun hadde brukt ørepropper. At propp og propp blir ikke-propp. Litt som når minus og minus blir pluss i matten. Ja, sa hun til seg selv. Det høres ut som en naturlig forklaring.Vern om hørselen din. Husk å bruke ørepropper.

Put on your dancing shoes

Now I've had the time of my life
No, I've never felt this way before
Yes, I swear, it's the truth
And I owe it all to you

For en gjeng.
For et dansegulv.
For en bursdagsfest.

Musikkglede, and all that shit.

På fredag jobbet jeg med FK (Forsterker Komiteen) i Klubben på Samfundet. Vi satte opp trommesettet så som så, fordi trommisen som spiller ofte vil justere det når de ankommer. Jeg digger trommesett, og synes det var veldig gøy å få lov til å skru litt på et. Så når trommisen i Pruified in Blood skrudde i vei på noe utstyr han hadde med seg ble jeg stående å se på. Etter en stund merket han det, og jeg måtte forklare:

- Jeg synes det er så kult med trommer, skjønner du, så jeg bare ville se på at du skrudde.

Det trommisen ikke vet, som jeg vet, er at jeg ikke med i FK og ikke mekker trommer og lyd til vanlig. Jeg er med i Isfit, og driver med seremonilaging. Og når jeg fortalte dette til Cecilie i dag hørte jeg plutselig at det hørtes ut som om jeg sjekket opp trommisen. Han så litt redd ut, så det kan hende at det hørtes sånn ut for han allerede i går.

- Vil du skru på denne? spurte han, og rakte meg en greie til trommesettet.
Jeg synes det var stas. En dag skal jeg ha et trommesett selv, og alle som synes trommer er stas skal få lov til å skru litt. Musikkglede, and all that shit.

Midlertidig løsning

Hanna: I dag har det blåst sånn at paraplyen min har vrengt seg.
Silje: I dag tenkte jeg at det ikke var noen vits i å bruke paraply. Så jeg gikk for lue og hette.
Hanna: I dag tenkte jeg at det ikke var noe vits i å bo i denne byen. Så jeg har bestemt meg for å flytte... Om noen år.

Høye tanker

Når man klarer å få en plante til å overleve kan man skaffe seg et dyr.
Når man klarer å få et dyr til å overleve kan man skaffe seg en kjæreste.
Når man klarer å få en kjæreste til å overleve kan man klappe seg selv på skuldern.

Hvis man får en plastkaktus, hva tenker giveren om en da?Den ser utrolig ekte ut.

I love Bergen

Bergen var altså stedet å være i helgen, først og fremst fordi store deler av min venninnegjeng befant seg der. Da vi kom hjem etter en tur med Fløibanen (vi gikk opp, men klarte å lure oss til å ta banen ned. Det er faktisk poenget, gå kan man gjøre andre steder.) på lørdag gjorde vi klart til middag og jeg leste BT. Denne lørdagen hadde avisa satt av hele magasinet til å verdsette sin egen by.

Og det kan jeg like enormt godt.

Jeg har lenge sett på bergensere som folk som snakker høyt om slitsomme ting, gjerne dem selv. Men jeg har truffet en håndfull bergensere det siste året, og ingen av dem har vært på den måten. Det er fordi de ofte blir boende i Bergen, har jeg tenkt. Men jeg traff bare to av overnevnte type i helgen.

Da jeg tok flybussen inn til Bergen sentrum på fredag kjente jeg skeptikern i meg, en del jeg sjeldent ser mye til, titte opp av kragen på jakka. Skeptikern har gjort det mot Bergen før, og jeg jobbet ikke noe særlig for at det skulle avta. Men det begynner å gå opp for meg at bergensere er folk som skjønner Cody og meg, når vi synger om at vi ser bra ut i lær. Og de er tross alt oppvokst med alt regnet, så de tror antakeligvis at det er sånn det skal være. Vennlige er de også. Jeg har rett og slett begynt å like Bergen denne helgen. Det var kanskje bare et tidsspørsmål, for det er en fin by.Fløibanen: Det kunne vært så spennende! Men det viser seg at den går i 0,01 km i timen og stopper fire ganger i løpet av turen. Mari delte at hun følte seg som en del av "Jakten på nyresteinen", på vei fra halsen til magesekken. Jeg skulle hatt med mamma, så hun kunne gjort det like spennende som sist. En oppgitt far til sitt barn på vei ut; Nei, dette er ikke Tusenfryd. Nei, det er det ikke, men min mamma fikk det til å virke sånn da jeg var åtte. Give some effort, man!

Kjære Susann: Eva og jeg har bestemt oss for å gå på Akvariet neste gang vi kommer på besøk. Vi kommer til å mime pingviner etterpå, så hvis noen synes det er pinlig kan vi godt gå alene. Tusen takk for meg, du er en fantastisk vertinne!

Magasinet burde leses i sin helhet for å skjønne hvor gjennomført det er. Men her er en bildeserie for de av oss som ikke har papirutgaven.

Regntung

Så dro jeg til Bergen.
Pakket en diger trillekoffert.
Og glemte paraply.

Brann - Rosenborg

Vi satt i biblioteket og hørte at noen scora, for Daglighallen jublet.

Stavangerjenta undret seg over hvem som scora. Oslojenta undret seg også. Han fra Bergen var likegyldig, og undret: Hvorfor heier dere på Brann?

Det kunne sies å være det beste av to onder. For en slik seier ville utløse en reaksjon, og det ville vært fint hvis den reaksjonen kom i en annen universitetsby. Trøndere er så usjarmerende når de hoverer.

Joda, han kunne være enig. Men husk; hvis Rosenborg vinner kommer vi til å få høre det et par dager. Vinner Brann kommer dere til å få høre det resten av livet.
Jentene så bare på fotball fordi guttene var så pene...

Bobleplast

Virituell, sådan...
Bobleplast.

En skrytepost

- Virkelig? HannA med stor A?
- Joda, det stemmer det...Sannelig, du... Pen bokstav, det.

Hanna lærer om Gløshaugen, del 1

NTNU, universitetet jeg går på, er delt i to store campuser. Dragvoll, der jeg går, har man sos.ant., musikk vitenskap, teaterfag og mange andre fag som utdanner deg til arbeidsledighet.
Gløshaugen utdanner sivil ingeniører.

Jeg kjenner ganske mange som går på Gløs. Blant dem er Cecilie, som går siv.ing. elektronikk. Jeg er ikke veldig flink til å skille mellom hvilke fag Gløs-folka går på. For meg er Gløs en greie.

Så en dag prøvde Cecilie å opplyse meg litt:
- Hanna, hva driver en kjemiker med?
- Eh... Kjemiske ting?
- Bra! Og hva driver en fysiker med?
- Fysiske ting?
- ...Dette er Cecilie!

Snart stor

I dag tenkte jeg en tanke jeg ikke kan minnes å ha tenkt før. Jeg tenkte at det hadde vært deilig å gå en tur i marka.

Og jeg som ennå er så ung.Ahh... Uttrykk ofte brukt i skogen. "Ahh, nå var det deilig å komme seg ut i skogen." "Ahh, nå var det godt med litt frisk luft." "Ahh, nå var det godt å strekke litt på beina. Ja, leddene har stivna litt med åra..."

Buskbilder

Nicole Richie, hun damen som jobbet gratis på rare steder sammen med Paris Hilton, måtte nettopp flytte for å unngå paparazzier. Og hva gjør hun? Jo, hun uttaler seg til pressen om det.

Kjære, hva med å ikke si det til noen? Bare la dem ligge der i buskene sine...Det kan diskuteres om de ser bra ut i denim. Men spørsmålet er uansett; Do they look good in leather?

I look good in leather

Tittelen på en fantastisk sang av Cody Chesnutt. Tittelen på en sang som gjør at jeg nesten danser når jeg går gatelangs.

Og det var nettopp det jeg gjorde i går ettermiddag. Gikk gatelangs. Fordi jeg hadde tørre lepper tok jeg opp min grønne lypsyl, og smurte, i det jeg oppdaget et kjent fjes på den andre siden av gaten. Og fordi jeg hadde relativt begrenset med tid bestemte jeg meg for å vinke, uten videre å stoppe opp for å hilse. Så gjorde jeg. Mens jeg smurte, på et vis. Med samme hånd. Så lypsyl og hånd føk i været, og lypsyl igjen falt mot jorden.

Alt dette mens det kjente fjes vinket tilbake. Og da han vinket tilbake tittet altså hele hans følge, mulig hans foreldre og yngre søsken, opp og tittet på meg. Mens hånd og lypsyl føk i været, og lypsyl igjen falt mot jorden.

Og alt jeg tenkte var; I look good in leather. Det var ikke før etterpå jeg skjønte hvor spennende den impulsive opplukkings-dansen min må ha sett ut.Og de bare: We look good in leather...

Søvn

Gode to time etter at hun uttalte at hun skulle hjem for å sove møter Hanna likevel opp på veiledning hos foreleseren sammen med Hanne.

Forelesern til Hanna: Jasså, så du er her fortsatt?
Hanna: Jada, jeg sov litt i forelesningen din, så jeg er ikke så trøtt lenger.

4-Eva-Eva, del 2.

25.09.2006		22:10:59		eva		Hanna . tilvalgspensum		men nå skal jeg tilbake til narnia
25.09.2006		22:11:16		Hanna . tilvalgspensum		eva		ok:) enjoy!
25.09.2006		22:12:35		eva		Hanna . tilvalgspensum		skal tidlig opp vet du:)
25.09.2006		22:12:47		eva		Hanna . tilvalgspensum		det samme gjelder deg Eva
25.09.2006		22:12:54		eva		Hanna . tilvalgspensum		jada overjeget
25.09.2006		22:12:58		Hanna . tilvalgspensum		eva		hahahaha

Dette er Eva. Hun er sykt kul!
Og hun studerer psykologi, så hun har greie på sånne overgreier.

Hanna surfer veven, del 1.

Jeg surfer veven innimellom, og da jeg lå syk lørdagskvelden tenkte jeg at jeg skulle gjøre nettopp det. Da jeg kom over denne fabelaktige bloggen: Tyvlyttet.

På denne siden kan du lese tyvlyttede situasjoner, og om du er som meg, le. Le godt. Lite er så morsomt som å le av ting tatt ut av kontekst, så folk virket dummere enn de egentlig er.

minnebok

Oslo er min minnebok. Trikken (t-banen) mellom Voksenlia og Midtstuen er ungdomsskolen. Ris-området er videregåendeminner. Helsfyr er første videregående. Samson på Majorstue er andre videregående. Bislett er tredje videregående. Grønland er EO. Den Gode Cafe er date og Kubaparken er 17.mai-feiring med gode venner. Grindbakken barneskole er fotball og henging. Det er forelskelse og baksnakking, utslåtte tenner og bein som ikke ville gå samme vei som meg. En rød nisselue og en rosa genser. Det gule huset er åttende klasse. Juskjellern er det første friåret mitt. Le Rustique er sommerferie og late dager i bakgater.

Og da jeg gikk fra nettopp denne cafeen med to venner forbi et kjent hus i Majorstuveien måtte jeg sjekke ringeklokka. Og der stod det fortsatt Gleichgewick.Her bodde Kuba og Bolek mens vi gikk i andre klasse på videregående. I min minnebok er de noen av menneskene som har god plass, og som det ikke er punktum bak.

"Mr. Bono, I'm your biggest fan!"

Så møtte Idol-Aleks Bono i London, og VG skrev om det:
Stjernemøte i London.

Og jeg undrer meg over om det er riktig måte å se det på. For når to stjerner møter hverandre anses det vel som stjernemøte. Men når Idol-Aleks møter Bono, da anses det vel bare som stjernepunktum.Idol-Aleks skal feire fredsdagen med Bono. Skal du?

Blind kjærlighet

Olivia hadde kjøpt klær for avsindig mange penger på Carlings. Hva brukte du det på? spurte jeg. Ett plagg. Det kunne ikke være noe annet enn en skinnjakke.

Hun var forelska.
Det er jo en investering, sa hun. Barna og barnebarna mine kan jo bruke den...
Helt seriøst: Hva ville denne fyren vært uten skinnjakken?

4-Eva-Eva

11.09.2006		20:50:15		eva		Hanna . Ben!		nå kjgedet jeg me
11.09.2006		20:50:15		eva		Hanna . Ben!		meg
11.09.2006		20:50:25		eva		Hanna . Ben!		nåskjedde det noe rart
11.09.2006		20:50:44		eva		Hanna . Ben!		men uansett.. jeg kjedet meg
11.09.2006		20:50:44		eva		Hanna . Ben!		og tok en test
11.09.2006		20:50:45		Hanna . Ben!		eva		hehe
11.09.2006		20:50:47		Hanna . Ben!		eva		ok
11.09.2006		20:50:49		Hanna . Ben!		eva		en test?
11.09.2006		20:51:02		eva		Hanna . Ben!		hvor sexy er du
11.09.2006		20:51:07		eva		Hanna . Ben!		ogjeg ble perfekt

Når jeg kjøper meg kamera skal jeg følge etter Eva og lage realityserie om henne.
Eva er kul!

Hei

Mitt navn er Hanna.
I dag har jeg vært syk. Derfor har jeg sittet i sengen min og prøvd å ikke gjøre så mye. Det har endt med at jeg har hørt på musikk på pcen min, og sett på gamle bilder. Jeg har funnet mange fine bilder. Blant annet noen av familien min.

Og da tenkte jeg at det er synd at de ikke er introdusert på bloggen. Innimellom dukker de jo opp... Her er et bilde av min mor:Det slekter jeg på... Heldige meg:)

Dette er et bilde av min far:Det slekter jeg også på. Heldige meg:)

Dette er et bilde av min bror:
Her er han i barnehagen. Barna digget han. Selvfølgelig.
Han er verdens kuleste bror. Flaks for meg at han dukket opp da jeg var to år, ellers hadde jeg nok kjedet meg en del.

Dette er altså min ryggmarg. Det kan være greit å ha sett den og.

Buskhopping

Hvis man tenker at man har en busk.
Og man tenker at man har lyst til å hoppe i den.
Og så tenker man at man gjør det.

Også har man på seg t-skjorte.
Også er det en busk som ser myk ut. Og det trenger den ikke være, men det merker du først når du har prøvd å stupe gjennom den.
Eller det er en busk som nettopp er klippet, og den er har så store grener. (Viser ved å lage runding med fingrene.) Da får man kanskje hull i t-skjorten.

Så tenker man at man ikke vil ha hull, og tar av seg t-skjorten. Og neste morgen våkner man med lakenet festet til ryggen.

(Her spør jeg: Hvorfor gjør man det?)

Blod, svarer Jørund. I et tonefall som gjør at jeg skjønner at dette er serriøse saker.
Han gjør det ikke så mye lenger. Det er minst et år siden sist. Han har ikke sluttet, han har bare trappet ned. Det er ikke like morsomt å gjøre det uten en partner.

Og jeg ser for meg Jørund som hopper alene i busker på veien hjem. Og det er definitivt like morsomt uten en partner, Jørund.Dette er min venninne Olivia. Hun er ikke med i denne historien, men hun blir sikkert glad for at hun er nevnt likevel. Her har hun nettopp utført et buskhopp og er svært fornøyd med det.

Skravlebøtte

Åsmund: Flaks!

Hanna: Sier du det hver gang du ikke har noe annet å komme med?

Åsmund: Ja.

Hanna: Det ender med at jeg snakker hele tiden! Ok. Da gidder ikke jeg å si noe. Nå får du snakke.



Hanna: Forresten, bare en ting...

Flaks, sa han og klødde seg på Bob Marley-håret sitt.

Nummer 13

I går flyttet jeg inn i det nye huset. Det er fint der. Rommet er muligens det minste jeg har bodd på, men jeg ser det som en gylden sjanse til å kaste en del av tingene jeg har og som jeg ikke bruker, men som jeg flytter flere ganger i året.

Det har ikke flyttet inn noen andre enda, og det er ekko på kjøkkenet. Dusjen er en fiffig anretning. I stedet for å lage en løsning som stopper vannet, flyter det utover store deler av gulvet. Og vi har fire hyller på badet. Med hybelnummer på. Hvite lapper med sort skrift, hvor det står: HYBEL 13. På døra inn fra gangen står det 11-14, og på dørene til hvert rom står hybelnummeret.

Og da jeg flyttet inn i går var det ganske ok, så jeg slapp å lure på hvilket rom jeg skulle ha.

Kanskje vil jeg få bruk for tallene igjen. Når jeg kommer hjem fra en slitsom trening, fra en lengre reise, en fest der jeg har danset meg til utmattelse eller har vært ute til det er tidlig morgen. Men det var relativt lyst da jeg kom hjem i morges, og så vidt jeg husker gikk jeg rett til det rommet jeg hadde satt sengene min og hvor nøkkelen funker i låsen.

Det er da jeg minnes at nsb har merket badene sine grundig på en del av togene. Med vask, toalett, såpe og speil... Og da tenker jeg at det ikke er så farlig med de tallene likevel.
Hvis det skulle være noen tvil...

Dogs

Pjusk er bra. Og jeg burde nok ha en kjæreste, sa hun. Pjuskebehovet mitt tilsier det. Men å ha kjæreste er nesten som å ha en hund.

Det er det. Du må gå tur minst tre ganger om dagen, og når du nettopp har fått den må du bruke masse tid for å at den skal bli renslig og trygg. Det er en prioriteringssak.

Og noen liker jo å gå på tur.

Hot dogs.

Stilig

I byen så jeg en dame på 50 år med Charming skrevet på t-skjorten sin.

Så tok hun på seg sekken. Da ble det harming.

Skjebnens ironi

Da vi kom ut fra kinoen på søndag så det ut som Marie og Mari leide hverandre. Noe de ikke gjorde. Men da Mari skulle bli med Marie hjem kunne jeg ikke annet enn å rope "leie, leie" etter dem. Og da jeg gjorde det gikk jeg med hodet feil vei i forhold til gåretningen, noe som endte med at jeg gikk inn i et midlertidig skilt som fant det for godt å miste balansen. Jeg klarte å holde det fast, og i mitt hode gjorde jeg det pent.

I virkeligheten var det kanskje ikke så elegant, men det var definitivt utenfor uteserveringen til sushi-stedet ved Colosseum.Det er mulig jeg ikke alltid oppfatter verden helt som den er, men som regel er jeg morsommere i min oppfatning, uttaler Hanna til hvattum.blogspot.com. Her poser hun med årets mote; store solbriller og plaster.

Neste sommer

Når jeg en gang kommer, neste sommer, til Oslo... Kan noen minne meg på å ikke pakke så mye?

På forhånd takk.
Hilsen tante-pakkende-Hanna

Morgenmorsomhet

Så dro hun på leir og sov alt for lite. Og en morgen satt en jente i overkøya og lo for seg selv. "Invincible," sa hun og fniste litt. "Borte! Jeg er borte!"

Det var en uovervinnelig morsomhet.

Hanna uttaler seg til Dagbladet 1

Åjada! De vinner Norges 25 beste bøker

Mulig dette blir en spalte som ikke blir mangesifret...

Hemmelighet

Jeg hadde på meg en fin, rød kjole og så ganske ordentlig ut da vi spiste middag på en av Oslo Vests finere restauranter. Under hadde jeg en jentebokser med små, svarte dødninghoder.

Og det var akkurat som om jeg hadde en litt farlig hemmelighet ingen kunne få vite.Act cute and cuddely, sa pingvinene i "Madegasgar". Act normal, tenkte Hanna og visste at hun i likhet med pingvinene visste mer.