Da vi kom ut fra kinoen på søndag så det ut som Marie og Mari leide hverandre. Noe de ikke gjorde. Men da Mari skulle bli med Marie hjem kunne jeg ikke annet enn å rope "
leie, leie" etter dem. Og da jeg gjorde det gikk jeg med hodet feil vei i forhold til gåretningen, noe som endte med at jeg gikk inn i et midlertidig skilt som fant det for godt å miste balansen. Jeg klarte å holde det fast, og i mitt hode gjorde jeg det pent.
I
virkeligheten var det kanskje ikke så elegant, men det var definitivt utenfor uteserveringen til sushi-stedet ved Colosseum.
Det er mulig jeg ikke alltid oppfatter verden helt som den er, men som regel er jeg morsommere i min oppfatning, uttaler Hanna til hvattum.blogspot.com. Her poser hun med årets mote; store solbriller og plaster.
Det er mulig jeg ikke alltid oppfatter verden helt som den er, men som regel er jeg morsommere i min oppfatning, uttaler Hanna til hvattum.blogspot.com. Her poser hun med årets mote; store solbriller og plaster.
6 comments:
du kunne i det minste fått noe sushi som trøst...
Men good intertæjment!
i do hope so. jeg tror jeg fikk hjernerystelse...
jeg lurer fortsatt på hvordan jeg ikke kommer inn i denne historien.............! JEG VAR DER! La meg få litt plass i bloggen a!
hvis du kunne hække, så kunne du laget bøll på siden min og skrevet: Olivia var her, dato.
:)
(du er med i historien på Syd Vest-bloggen!)
hørtes litt ut som "typisk Hanna" :) men du fortjente så absolutt litt sushi for den!
typisk Hanna!? Kristin, jeg gjør da nesten aldri sånne ting:D
Jeg har utviklet en rå latter i sommer. Som jeg ler når folk slår seg. De trenger ikke slå seg... Men når de faller. Og det er jo en del som ikke klarer å stokke beina i trappene en litt sein aften på Samfundet, når jeg er på jobb:)
Post a Comment