Monday, October 30, 2006

I love Bergen

Bergen var altså stedet å være i helgen, først og fremst fordi store deler av min venninnegjeng befant seg der. Da vi kom hjem etter en tur med Fløibanen (vi gikk opp, men klarte å lure oss til å ta banen ned. Det er faktisk poenget, gå kan man gjøre andre steder.) på lørdag gjorde vi klart til middag og jeg leste BT. Denne lørdagen hadde avisa satt av hele magasinet til å verdsette sin egen by.

Og det kan jeg like enormt godt.

Jeg har lenge sett på bergensere som folk som snakker høyt om slitsomme ting, gjerne dem selv. Men jeg har truffet en håndfull bergensere det siste året, og ingen av dem har vært på den måten. Det er fordi de ofte blir boende i Bergen, har jeg tenkt. Men jeg traff bare to av overnevnte type i helgen.

Da jeg tok flybussen inn til Bergen sentrum på fredag kjente jeg skeptikern i meg, en del jeg sjeldent ser mye til, titte opp av kragen på jakka. Skeptikern har gjort det mot Bergen før, og jeg jobbet ikke noe særlig for at det skulle avta. Men det begynner å gå opp for meg at bergensere er folk som skjønner Cody og meg, når vi synger om at vi ser bra ut i lær. Og de er tross alt oppvokst med alt regnet, så de tror antakeligvis at det er sånn det skal være. Vennlige er de også. Jeg har rett og slett begynt å like Bergen denne helgen. Det var kanskje bare et tidsspørsmål, for det er en fin by.Fløibanen: Det kunne vært så spennende! Men det viser seg at den går i 0,01 km i timen og stopper fire ganger i løpet av turen. Mari delte at hun følte seg som en del av "Jakten på nyresteinen", på vei fra halsen til magesekken. Jeg skulle hatt med mamma, så hun kunne gjort det like spennende som sist. En oppgitt far til sitt barn på vei ut; Nei, dette er ikke Tusenfryd. Nei, det er det ikke, men min mamma fikk det til å virke sånn da jeg var åtte. Give some effort, man!

Kjære Susann: Eva og jeg har bestemt oss for å gå på Akvariet neste gang vi kommer på besøk. Vi kommer til å mime pingviner etterpå, så hvis noen synes det er pinlig kan vi godt gå alene. Tusen takk for meg, du er en fantastisk vertinne!

Magasinet burde leses i sin helhet for å skjønne hvor gjennomført det er. Men her er en bildeserie for de av oss som ikke har papirutgaven.

6 comments:

Anonymous said...

Og tusen takk for besøket!!
Jeg er veldig glad for å høre om pingvinplanene deres: det betyr at dere snart kommer tilbake=)
Love u!

Mari said...

Så festlig! Eg var og i Bergen i helga! Og i Fusa. Bergen er bra, men Fusa er hakket bedre. Lenge leve generasjonsfest i eldhuset med betasupa og sider!

Hanna Hvattum said...

@Susann: Seff kommer vi tilbake! Mulig det blir årskort på akvariet. For da må vi besøke deg to ganger i året, en gang hvert semester!

@mari: Du er så glad i Fusa at jeg blir nysgjerrig på det stedet. Nå har jeg i tillegg en gang til generasjonsfester. Og middagssanger, som vi har i min familie. :)

Margrete said...

Bergen er en fin by den altså. Men det er ikke mulig å oppholde seg der over flere dager. Får vondt i hodet av irriterende dialekt.

Mari said...

Du er hjarteleg invitert til Fusa ein gong! Neste sommar, f.eks. Me har og songar, faktisk var det allsong på nemnde generasjonsfest. Me syng f.eks "Tytebæret oppå tuva" i stadfen for bordvers.

Hanna Hvattum said...

@margrete: hehe... jeg har blitt veldig glad i bergensere. det er ikke så mange av dem som er høylytte. noen er nesten ikke nasale, noen mumler og noen snakker lavt. men man hører jo ikke de som godt som de slitsomme. (men vi kan vel være enige om at det finnes et par slitsomme folk i Oslo og. som nesten gjør skam på vår vakre dialekt...)

@mari: Takk! når (og ikke hvis) jeg skal se Norge, skal jeg komme til Fusa også! det skjer antakelig når jeg får lappen/får med meg en venn med lappen:)