Monday, February 25, 2008

Historier fra gamledager, om kjærlighet

Jeg har nettopp giftet meg, igjen. Andrew og jeg har hatt et ikke-monogamt, platonisk forhold i snart to år nå, så det var kanskje på tide å gifte seg, skille seg og gifte seg igjen.
Dette er en historie fra vårt første ekteskap:

"For en ukes tid siden ble jeg usikker på om vi var sammen eller om vi var gift.
- Andrew, er vi sammen eller er vi gift?
- Vi er sammen. Vil du gifte deg?
- Ja, hvorfor ikke? sa jeg. Dette skjedde på Edgar.

Noen dager senere var vi ute, som late-som-par ofte er og jeg snakket om at jeg ikke drakk øl fordi jeg slanker meg. Andrew, som er litt utlending, så redd ut og sa:
- No, I like you the way you are, don´t change! If you do I´ll leave you.

Da tenkte jeg på dette kinesiske visdomsordet:
For å bli elsket av andre må du først elske deg selv."

Dette er en sånn historie fra gamledager om kjærlighet som skal få oss til å tenke over forandring, utvikling, hva elske betyr, når man burde slutte med det og dermed reflektere over livene våre.

Friday, February 22, 2008

I mørket

I går var vi samlet en gjeng i et gult hus oppi veien for å se UKE-revyen 03, Glasur. Plutselig gikk sikringen og stuen ble mørklagt. Verten reiste seg for å fikse, noen tittet ut av vinduet for å forsikre seg om at det ikke var strømbrudd i området og han som satt ved siden av meg utbrøt i glede: Nå kan vi ta på hverandre!

Wednesday, February 20, 2008

Le Scaphandre et le Papillon - Dykkerklokken og sommerfuglen

I dag gikk jeg på kino. Jeg går nesten aldri på kino. Jeg kan faktisk ikke huske når jeg gikk på kino sist, selv om jeg har prøvd. Jeg bestilte billett på nett og fikk bestemme hvor jeg skulle sitte. Jeg valgte rad tre, fordi den var tom, midt på.

Da jeg kom inn i salen satt det et eldre par på plass 7 og 8. Jeg hadde plass 6. Snart fylte plass 4 og 5, så 2 og 3 og 9 og 10 seg opp, og jeg satt plutselig mellom en mann som luktet tran og en jente som hverken kunne holde munnen lukket eller hendene unna nabogutten. Jeg måtte tisse og filmen hadde ikke en gang startet.

Men så startet den og tok meg med inn i fantasien til Jean-Dominique Bauby, tidligere sjefsredaktør i franske Elle, nå lam fra topp til tå, fanget inne i sin egen kropp av locked-in-syndrome. En velfungerende hjerne i en kropp helt uten bevegelse. Som i en dykkerklokke.

Vi har alle steder vi er fanget; noen i kroppen, noen i en kjeller i Beirut, noen i kinosalen.
Kanskje handler det ikke mest om hvor eller hvorfor man er fanget, men hvordan man har det der.

Der har jeg, og sikkert flere med meg, noe å lære av Jean-Do.Paris premiere (C)

Tuesday, February 19, 2008

Sa brura

Forleden fortalte en venn meg om en han kjente. Hun hadde et barn og hadde vært kjæreste med samme mann i mange år, men hun ville ikke gifte seg. Hun hadde sagt Det er fordi jeg ville våkne hver morgen og velge.

Jeg er ingen ekspert på forhold. Men jeg har laget en liste over noe jeg tenker:
1) Det er fremmed for meg å tenke at jeg skal kreve noen andre.
2) Jeg synes det er vanskelig å tenke at noen kan kreve meg.
3) Det føles feil å være enig i at man svikter noen når man slutter å være forelsket.

Uansett om man har ring på fingern eller ikke tror jeg man våkner hver morgen og velger. Hvis jeg noen sinne skal gifte meg skal det være et symbol på at jeg skal prøve når det er vanskelig. At jeg ikke skal gi opp hvis jeg er redd. At jeg heller skal si fra enn å gå fra.

Men man trenger strengt tatt ikke en ring for å love det.

Monday, February 18, 2008

Forleden ble jeg sittende ved siden av to gutter som snakket om en rumpekonkurranse. Den ene hadde vunnet, to ganger, og den andre satt i taushet mens han ble grusa av et historisk sus han gjerne ville glemme.

Da vi trodde det hele var over, for det var historien, ble det stille en stund før den tapende sa med bitterhet i stemmen:
Den eneste grunnen til at du vant var at jeg var først ute.
Og jeg visste ikke at det var lov til å stramme.

Friday, February 15, 2008

Hei hei, hei hei hei

Jeg har begynt å si "hei" når jeg legger på telefonen.
Betyr det at jeg er blitt voksen?

Tuesday, February 12, 2008

Vår

I dag så vi fem løvetann.
Nå er våren her!Vanlig løvetann. Bilde: Darkone, 15. Mai 2005

Monday, February 11, 2008

Tid

Jeg manglet tid og penger til å reise på ferie.
I dag ringte mamma og sa at hun kunne hjelpe meg med pengene.
Nå mangler jeg bare tid.

Jeg satte en venninne på bussen til Oslo i kveld, og hadde lyst til å bli med. Sitte timesvis og prate, mens man er på vei til noe. Jeg hadde reisestemning i hele kroppen. Det betyr kanskje at det er noe jeg vil reise til, det betyr kanskje at det er noe jeg vil reise fra. Jeg vinket da bussen kjørte og satte meg til for å vente på buss nr 46.

Jeg er på en busstasjon i Spania, en busstasjon i Italia eller på vei til et fly. Jeg kjenner meg ikke igjen, jeg ser rundt meg fordi jeg aldri har vært her før. Alt er nytt og det er ikke nødvendigvis flott. Jeg er ikke redd for fremmede, men her er det betongvegger overalt.

De siste månedene har jeg fått postkort fra Vietnam, Melbourne Australia, Italia og Miyajima Japan. Ingenting gjør meg mer redd enn å ikke vite hvor jeg skal være til høsten, men jeg kan ikke bli. Jeg vil vite alt, men jeg vil mest at det skal være gode nyheter. Jeg kommer ikke til å vite noen ting sikkert før i juli. Det er lenge til juli.

Nå mangler jeg bare tid, både til å bli og til å dra.

Friday, February 08, 2008

Vinterens rastløshet

Det går ikke en dag uten at jeg ønsker meg til et varmere sted.
Det går ikke en dag uten at jeg vurderer om jeg har råd og tid til en uke ferie.
Det går ikke en dag uten at jeg tenker at jeg ikke er laget for dette landet, i hvert fall ikke denne delen av landet, selv om jeg elsker Trondheim.

I forrige uke fikk jeg tilbake den mystiske filmen fra speilrefleksen. Det var bilder fra Fiji.


Det hjalp ikke på rastløsheten.

Tuesday, February 05, 2008

Pathological liar, del 2

I dag har jeg vært på Byåsen, en del av byen jeg sjeldent setter mine ben, for å gjøre noe jeg sjeldent gjør. Anders, min gode venn og fadder som vanligvis bor i Oslo, jobber for tiden med hjerneforskning i Trondheim og jeg hadde valgt å stille min hjerne til disposisjon.

Anders: Så, det er altså sånn at du aldri har vært med på noe sånt som dette før?
Hanna: Det stemmer.
Anders: Da kan du starte med å kle av deg...

Sunday, February 03, 2008

Sa foreleseren

Jeg elsker dårlige studenter! Det er fordi det er så lett å rette eksamnene deres, de skriver ingenting, sa foreleseren.