Saturday, December 09, 2006

Hviskeleken

Jeg har nesten mistet stemmen. I tillegg til at jeg er instruktør og lager teaterforestilling på skolen, er det en av de store tingene som skjer i livet mitt. Det henger litt sammen. Forleden dag snakket jeg med en venn på msn, som lurte på om folk hvisket tilbake når jeg hvisket til dem. Jeg prøver å snakke så høyt jeg kan, fordi Brokeback har lært av mammaen sin at det skader stemmen mer å hviske enn å prate vanlig. Men jeg lovet å teste det.

I dag hadde jeg ikke noe valg lenger. Jeg måtte på Orakelkontoret for å få tak i en kabel, før stemmen hadde bestemt seg for å stå opp. Jeg lente meg frem og forklarte; Jeg har mistet stemmen. Men jeg trenger å låne en kabel.
Og helt riktig, han lente seg frem og hvisket; Vi har ikke en sånn kabel.

Så merket han at han hvisket. Og da lo vi litt.Når jeg skriver lo, mener jeg selvfølgelig at jeg hveset. Litt som hyenene i Lion King.

4 comments:

LemonTree said...

hehehe...syntes det var litt festlig jeg dah..Men rart det der...hvordan folk ender opp med å hviske når man selv hvisker..hehe..opplevd det selv..

alt bra med deg ellers håper jeg..du må bli frisk soon!! Love u! masse klemmer

Anonymous said...

husker at klasseforstanderen vår på ungdomskolen mistet stemmen. Tror det var den stilleste uka vi noen sinne hadde. Hele klassen hvisket og bråket mye mindre enn vanlig...

Lett påvirkelig, aha.

Panama said...

ÅÅÅ det var fint skrevet. Jeg er helt enig i at du hveser, men det kler deg faktisk. Ikke sånn som det kler Ursula, men på en finere og søtere måte.

Klemzn fra Panama

Hanna Hvattum said...

Hehe... I dag måtte vi mic'e meg opp. Og det funker som bare det! Så nå er det sparebluss på stemmen, og premiere i morgen. Jeg gleder meg. Håper alle hjerter gjør det og:)