Og det var nettopp det jeg gjorde i går ettermiddag. Gikk gatelangs. Fordi jeg hadde tørre lepper tok jeg opp min grønne lypsyl, og smurte, i det jeg oppdaget et kjent fjes på den andre siden av gaten. Og fordi jeg hadde relativt begrenset med tid bestemte jeg meg for å vinke, uten videre å stoppe opp for å hilse. Så gjorde jeg. Mens jeg smurte, på et vis. Med samme hånd. Så lypsyl og hånd føk i været, og lypsyl igjen falt mot jorden.
Alt dette mens det kjente fjes vinket tilbake. Og da han vinket tilbake tittet altså hele hans følge, mulig hans foreldre og yngre søsken, opp og tittet på meg. Mens hånd og lypsyl føk i været, og lypsyl igjen falt mot jorden.
Og alt jeg tenkte var; I look good in leather. Det var ikke før etterpå jeg skjønte hvor spennende den impulsive opplukkings-dansen min må ha sett ut.
Og de bare: We look good in leather...
4 comments:
BUT THEY LOOK GOOD IN LEATHER!!!
Jeg går gatelangs, puster i eksos
Det er min form for kos
Alle mine venner kjører rundt i bil
Bruker sine penger på bensin
Det er sikkert helt ok
Men det ække noe for meg
Jeg går heller gatelangs
Jeg går gatelangs, ser på ting som skjer
Og jeg ønsker ikke mer
Alle mine venner har dratt på tur
De glor på trær og steiner ute i Guds natur
Det er sikkert helt ok
Men det ække noe for meg
Jeg går heller gatelangs
Anyone in leather minner meg om Ross i Friends. Og da blir det bare trist, egentlig;-)
@Lemontree: WE look good in leather!
@andy: du er rar.
@watching: Ross i leather er jo konge... :) oppdaget forleden at friends ikke er så morsomt lenger. det var en trist oppdagelse. men merk; ikke SÅ morsomt lenger. det er ikke det beste, men det er fortsatt bra:)
Post a Comment