For et par uker siden arrangerte Isfit gladiatorfest på Samfundet. Jeg anså det som en god mulighet for å kle meg ut som enhjørning. Jeg kjøpte dette kostymet i sommer, og hadde enda ikke fått brukt det. Hilde sa jeg kunne være hennes enhjørning.Bildet er tatt i butikken. Olivia endte med å kjøpe en haimaske.Her har hun tatt den på seg på tuben. Har du lest bloggen min før har du sikkert sett disse bildene før. Men de er fortsatt like fine.
Det var mange som synes at jeg var en fin enhjørning. Jeg hadde hale og en blå silkekappe over skuldrene. På slutten av kvelden kom det bort en jente jeg aldri har sett før. Hun spurte: Fantes det enhjørninger på gladiatortiden?
Hvis du ikke tror på enhjørninger nå, så tror du vel ikke på at de fantes da heller, tenker jeg.
Monday, January 29, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Man burde alltid tro på enhjørninger. Alltid. Og så kan man stille seg spørsmålet: "Hvor mye vil jeg egentlig prate med dem som ikke gjør det?" Det blir litt sånn som med dem som ikke tar ironi, man har et litt ulikt utgangspunkt og da blir alt etterpå bare litt rart... ;)
Du er en enhjørning
Du kommer for å ta pulsen min
Du er en enhjørning
Du tenker bare på en ting
@ladybug: Jeg er enig. Det er grunner til at folk bli venner. :)
@andy: Du er rar, men ganske morsom. :)
@kristinpistin: Ja, da jeg var ung, osv... Takk, søte gum!
Post a Comment