Motstandskamp

Du veit hvordan noen er mot regler i krig? sa han. Fordi de mener at det godkjenner krig.
Jeg fryser, men ikke mest. Jeg har på meg vintersko.
Det har ikke han. Nå forklarer han hvorfor.
Sånn føler jeg at det er med vinteren også. Hvis jeg begynner å gå med vintersko bare fordi det er kaldt, da godkjenner jeg at vinteren finnes! Aldri, ropte han og tok opp et rødt flagg fra lommen. Han løp av gårde med flagget vaiende bak seg.

Og de sier at dagens ungdom ikke brenner for noe.

Tro

For et par uker siden arrangerte Isfit gladiatorfest på Samfundet. Jeg anså det som en god mulighet for å kle meg ut som enhjørning. Jeg kjøpte dette kostymet i sommer, og hadde enda ikke fått brukt det. Hilde sa jeg kunne være hennes enhjørning.Bildet er tatt i butikken. Olivia endte med å kjøpe en haimaske.Her har hun tatt den på seg på tuben. Har du lest bloggen min før har du sikkert sett disse bildene før. Men de er fortsatt like fine.

Det var mange som synes at jeg var en fin enhjørning. Jeg hadde hale og en blå silkekappe over skuldrene. På slutten av kvelden kom det bort en jente jeg aldri har sett før. Hun spurte: Fantes det enhjørninger på gladiatortiden?

Hvis du ikke tror på enhjørninger nå, så tror du vel ikke på at de fantes da heller, tenker jeg.

Mat er nødvendig

Når jeg våkner merker jeg at jeg dør sakte av sult. Det har jeg ikke tid til, jeg driver med alt for mye. Jeg skrur på ovnen, og setter meg i sengen for å vente til den blir varm.

Jeg tar ut pizzaen av frysern. Jeg har lært at man skal spise det man har lyst på når man er syk, for å klare å spise i det hele tatt. Jeg har spist grøt den siste uken. Pizza er lov. Jeg ser på ovnen. Den er på. Søren, tenker jeg. Noen har skrudd på ovnen, for å lage mat. Det går et par sekunder. Jeg kommer på at det er meg som har skrudd på ovnen, for å lage mat.

Jeg liker mat. Mat er nødvendig.Det er helt utrolig hvor mye stygge bilder som kommer opp når man søker på food på googles bildesøk. Derfor prydes denne posten av bilder fra Fjellstrand, sommeren 05. Mine vakre venninner vet at mat er viktig. Velkommen til bords.

kiwi!

Ingenting er umulig.

Monster

I halsen min bor en liten jævel, et virus med lange negler og et ondt glis. Der sitter han og koser seg dagen lang. Ensom er han, ikke en baktusbror eller rødtopp i nærheten, og likevel blir han. Hva driver han med? Mat får han lite av, sånn som han oppfører seg.

Så sa fru. Lærbukse, doktoren min: Du kan dope jævelen. En halvtime før du skal spise tar du 400 mg smertestillende. Det burde holde for den vesle stakkar'n. La oss pause ved noe overraskende: Doktoren min har lærbukser. På seg. På jobb.

Stakkar'n. Fysj, tenker jeg. Det er ikke synd på han. Det er på tide å bli kvitt ondskapen for godt. Jeg har ikke spist et godt måltid siden torsdag, og jeg skylder alt på Monster.

Jeg tar med meg lappen fru. Lærbukse har gitt meg, og tar turen til helsekostbutikken. Jeg finner varene jeg er anbefalt, og kommer til kassen. Jeg står klar med kortet, vel vitende om at det aldri er billig å ta turen hit. 234 kr for pillene og avsindige 124 kr for en tannkremtube.

På søndag trodde jeg at jeg kanskje kunne dø av å ha et Monster i halsen. Nå vet jeg at jeg bare blir blakk.Ikke så ensom, likevel? Monster, den stakkars jævelen.

Pakker

Jeg fikk en pakke i posten for noen dager siden. Jeg visste hvem den var fra, fordi han hadde sagt at han skulle sende den. Jeg visste hva som var inni også. Men da jeg åpnet pakken og tok ut et stykk nyeste skive laget av The Shins og boken Man kan ikke svikte sin beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiortøy, da måtte jeg hoppe likevel.

Jeg tror sannelig jeg skal sende deg mer post, hvis du blir så glad hver gang du får det, sa Åsmund.

Så høyt hoppet jeg.
Takk for pakken, Underbusk.
Postkasse, til for å brukes.

Hanna surfer veven, del 2

Hver uke sendes det kort til PostSecret. Hver søndag postes en del av kortene på postsecret.blogspot.com. Hver mandag leser jeg på postsecret.blogspot.com.

Hver uke sender folk inn mail som kommentarer til kortene. Kommentarene limes inn under kortene.You're not the magician. You're the magic.

Hanna lærer bort ting du ikke visste at du lurte på, del 1

Cc er en kopi. Men hva er Bcc? Marte vet ikke. Hun foreslår at vi tar forskerbrillene på og prøver. Jeg sender en mail til meg selv, med deg i Bcc. Jeg synes det er en god idé.

To sekunder. Jeg tuller ikke; Det tar to sekunder å sende en mail. Denne teknologien! I min tid...

Min forskerfrende er nysgjerrig på løsningen. Det tar litt tid før jeg skjønner det. Mailen er fra Marte, til Marte og min mailadresse står ingen steder, men jeg har fått mailen likevel.
Det er en hemmelig kopi! Vi tar forskerbrillene av, og klapper oss selv på skulderen.

Sånn går det altså barn, når man går på NTNU - det skapende universitet.
En ung Albert Einstein. Se på de søte, små jenteskoene han hadde på seg! Skal ikke være umulig å følge i de fotsporene...

Ingenmannsland

Jeg liker å sitte i sengen min når klokken er halv fire, og gni meg i øynene og i håret. Fordi kroppen er trøtt og hodet er trøtt, men hjertet vil gjøre så mye før søvnen tar en. I dag har jeg hengt opp to hvite plakater, fordi jeg ikke kan tegne rett på veggen. På den ene tegnet jeg, og så fargela jeg åkeren med gul maling. Så tok jeg litt brun maling, og da så det ekkelt ut. Så klippet jeg bort hele åkeren, og skrev ingenmannsland.

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg vondt i halsen og mistet stemmen. De visste ikke hva det kunne være, og jeg måtte gå til røngten. De tok bilde av lungene mine, og jeg kan huske at jeg synes det var skummelt å bli tatt bilde av uten å ha klær på overkroppen. Jeg fikk røngtenbildene i posten, et tatt fra siden og et tatt forfra. Man kunne se hjertet på begge bildene, en liten klump. I dag fant jeg røngtenbildene. Jeg teipet fast det ene bildet bak den hvite plakaten, sånn at man kan se hjertet mitt i ingenmannsland, i åkeren.

Jeg liker å sitte i sengen min og tenke på hva det betyr. Og gni meg i øynene og i håret, før jeg sovner.

Tesamtaler

Vi har store vinduskarmer i leiligheten vår. På kjøkkenet, og på rommene. I går satt det en fyr i vinduskarmen på kjøkkenet og drakk te.

Vinduskarmer, sa han. Jeg har sett pornofilmer der de har vinduskarmer. De sitter i dem. Men de sitter ikke der så lenge...Hva tenker du når du ser en vinduskarm? Vinduskarmtanker eller pornovinduskarmtanker?

Tust

Jeg var på cowboyfest i går, med ISFiT. I underetasjen på Olavs pub hadde man laget en saloon, og rundt klokka ti var den fylt opp med cowboyer, indianere og andre dyr fra cowboyverden.

Jeg var utkledd som en tust.

Forklaring: En tust, eller en dustball om du vil, er en ball av kratt og støv. I begynnelsen av cowboyfilmer, når man ser inn mot den øde byen, kommer det en lyd som er sånn: u-u-u-u-tu ru ru. Så kommer det en tust over skjermen.

Situasjon: Et menneske i seremonigjengen, min gjeng, kommer bort med en jeg ikke kjenner.
1: Se på Hannas kostyme!
2: Wow!
Pause
1: Hun er en tust!
2: Åja!! Kult...
Pause
3: Vet du hva det er?
2: Nei.
Forklaring
Gjentakelse
Dette var bildet jeg tok utgangspunktet i da jeg skulle lage meg kostyme.

Gjennomskuet

Jeg sendte mail til medisinstudentvennen min:

Subject: Kyssesyken
Mail: Har du noen anelse om hvor lenge jeg er smittsom? Litt lei av å måtte si det til folk hele tiden. I dag var det en som ville låne vann av meg. Hun sa at vannet mitt var grønt etter at jeg sa fra... :)

Godt nytt år!

Subject: Re: Kyssesyken
Mail: Godt nytt år!

Du er smittsom (dråpesmitte) først og fremst to uker før du blir syk. Nå har du vært syk en stund, og du er helt sikkert ikke smittebærende lenger.

Kyss i vei! ;)Grønt vann - helt ok.

Fire årstider

I går ringte Cecilie meg kvart på ett. Jeg våknet og tok telefonen. Hei, sa jeg. Sov du? spurte hun. Nei, sa jeg. Jo, sa jeg.

Cecilie skulle snart gå forbi stedet jeg bor, og lurte på om jeg ville ha selskap. Det ville jeg. Cecilie lot seg friste av kuvert brød, og vi spiste frokost/lunsj sammen. Cecilie hadde gått fra byen. Hun var ganske søkkvåt.

Cecilie: Jeg er ganske søkkvåt.
Hanna: Har du ikke paraply?
Cecilie: Jo, men det var fint vær da jeg dro hjemmefra i morges.
Hanna: ...
Velkommen til Trondheim; fire årstider. På en dag.

Alma og Smirre

Dette er det eneste bildet jeg tok på nyttårsaften.
Det er av Alma og Smirre. Noen hadde lagt et pledd rundt dem.
Alma er bamsen til Marie. Marie er samboer med Fredrik. Smirre er bamsen til Fredrik.

Marie og jeg bodde sammen for noen år siden, og jeg kan huske at Alma bodde der også. Hun er rolig og sier ikke så mye. Men hun er veldig klok og behagelig å være sammen med.

Fredrik fortalte meg at Smirre er oppkalt etter Smirnoff. Det kan man drikke. Smirre har vært mange ganger på Roskilde, en musikkfestival i Danmark. Han lager lyder når man trykker på han, og en gang ble Fredrik tilbudt mange penger for han, men takket nei. Sånn er det med gammelt vennskap.

Så nå er Alma og Smirre samboere, og bor i et fint hus på Frogner. Der lever de lykkelig, og spiser gazpacho i alle sine dager.

Når man tenker over det...

For et par måneder siden kom en kamerat over på biljard, en søndag jeg var noe redusert. Jeg sov til fire og hadde ikke spist. Jeg sa vi kunne dele en halv grandis.

1: Hva ser du på?
2: Du spiser så sakte.
1: So? Jeg skal spise min kvartdel. Det bare tar litt lenger tid.
2: Sikker på at du orker alt?
1: Hold deg unna maten min!

Jeg bestemte meg for å beskytte mitt området, og slikket på mine to pizzastykker. Jeg spiste det ene.

1: Jeg er ganske mett... Vil du ha det siste stykket?

Og da skjer det man trodde ikke skulle skje. Han sier ja. Han sier ja, og spiser pizzastykket. Det pizzastykket jeg slikket på. Jeg var syk til og med.

Når man får tenkt over det et par måneder: Det er ganske ekkelt.

Flaks!

Hedda Gabler. En time og ti minutter, sier mamma. Hun spurte da hun hentet billettene. Så fint, sier Hanna. Teater som ikke varer i tre timer er lov.

1: Hvor lenge varer det?
2: En time og ti minutter.
1: Å, det var kort...
2: De har fått med det viktigste, altså!
Hallo, mitt navn er Ibsen. Jeg er kul, og det er stykket mitt Hedda Gabler også. Det spilles for tiden på Natinaltheatret.

Maybe this year is next year

Sitting on the floor, just waiting.

1: You look like a picture waiting to happen.
2: I am a lot of things waiting to happen.

Godt nytt år!

Vi spiste kalkun.

Tenk over hvor mange ting som smaker kylling. Men ikke kalkun. Av alle ting; Kalkun. Prikklik, bare litt større! Sykt.Kalkuner. Hyggelige dyr?