I got my nipples pierced because I though it would help him fall back in love with me... It didn´t. And the needles really hurt.
Det stod det på et av postkortene hos postsecret.blogspot.com forrige uke.
Det er to ting som slår meg:
1) Selvfølelig gjør det vondt, man presser en nål gjennom hud.
2) Like fullt; Det ville antakelig ikke gjort så vondt hvis hun hadde gjort det for seg selv.
Å angre er vondt.
Å angre på noe man skjønte var feil allerede da er verst.
Tuesday, January 15, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
9 comments:
om ikke annet, så leger tiden alle sår, fysiske som psykiske.
Når gutten er glemt, er såret borte.
Jeg har to merker under leppa, ett på nesa og ett på navlen, grunnet fire stk piercings. Og de synes godt. Det gjorde vondt. Men de er ikke evige påmindere om psykisk smerte i tillegg. Det var kun om meg. Og det er ok i denne sammenhengen.
ps. Blåmerket fra stolleken er borte. Men det gjør vondt fortsatt. Hva kan det bety?
Jeg har en piercing under skjorten. Det gjorde sykt vondt når hun stakk meg gjennom brystvorten, men enda mer når hun trakk nålen ut igjen... Den ene brystvorten min kommer kanskje alltid til å være litt større. Hva vet jeg. Den tid den sorg.
Jeg fikk satt den der for meg selv. Og for henne. Kanskje for å tøffe meg litt, vise at jeg torde. Jeg pleier ikke å gjøre sånne ting.
Jeg angrer ikke, men skjønner ikke helt hvorfor jeg har den der. Tror ikke den er helt meg. Men kanskje litt allikevel.
@ andy: tiden leger inngen sår, man får bare en dårlig skorpe som lett pilles av. Å møte en gammel venn på fest f.eks; det kan ødelegge alt!
@ Hanna: Et blåmerke er det synlige bevise på en indre blødning. Som regel ikke særlig farlig. Hevelsen som også kommer etter såpass hard behandling er ikke nødvendigvis særlig behagelig, og forsvinner ikke nødvendigvis like fort som de fine fargene..
@nc: hvis alle sårene dine bare blir skorper, så er det synd på deg... hvordan skal du se ut når du blir gammel da? En eneste stor skorpe?
@hanna (og litt nc): og hvis pilling på skorpa eller titting på arret setter deg tilbake til alt det negative så har du jo ikke akkurat bedrevet heling?
Accentuate the positive! Til slutt så kan arret faktisk minne deg om en eller annen lærdom du har gjort og i så måte representere noe positivt i form av at det gjør du i allefall ikke igjen.
Memento mori!
Det er jo ikke sånn at det er praktisk med arr rundt om kring heller, men hver og en av de er i dag gode minner. Den manglende fingertuppen er barndoms sommerferie, merket der kniven sto fast i hånda er banding, sol og sommer i Sandefjord (go birra!), har ikke helt satt noe på den litt misfarvede knoken (for den forsvinner forhåpentligvis) men hvis ikke så skal den være minner om gode kolleger og dyrkjøpt lærdom.
Helt enig, Andy. Det er fint når arr blir minner om noe man har lært av.
Men for meg er det lettere å tenke at jeg har lært hvis jeg var ubevisst da jeg gjorde feilen. "Det skal jeg ikke gjøre igjen, nå vet jeg bedre." Hvis jeg allerede mens jeg gjorde noe dumt var klar over det, er ikke sjansen der for at jeg kan gjøre det igjen?
På den annen side; Hvis jeg trodde jeg hadde kontroll, og tok feil, kan jeg noen sinne tro jeg har kontroll igjen?
@hanna:
Hvis du en gang ikke har hatt kontroll og da logisk slutter at du aldri kan få kontroll så har du vel egentlig større problemer?
En må da vel ha noen tro på selvutvikling, innen de fleste felter. Alle kan forandre seg.
Være seg om man til slutt mestrer delbrøksoppspaltning eller sitt eget sinne...
En gang hadde en venn sex en med annen venn. Annen venn hadde piercing i en pupp. Jeg spør en venn: hvordan var det, med piercingen til annen venn...? En venn svarer: vel, det er ikke så mye man kan bruke den til liksom.
I rest my case.
@andy: Jeg slutter ikke at jeg aldri kan få kontroll, jeg tenker bare at når man stoler 100% på seg selv (f.eks på en følelse man har) i en situasjon og det viser seg å ikke "stemme", er det vanskeligere å stole på seg selv igjen. Uten at jeg sier at man da skal droppe å gjøre det.
@Olivia: Haha!
Post a Comment