På fredag hadde vi inndrikking med Klubbstyret. Etter den tradisjonsrike bollekaffen klokken halv ett tok vi med oss de nye på en runde de sent vil glemme, fordi vi tok bilder og fortalte dem om den dagen derpå. Klokken seks hadde jeg fått nok av dans, nattmat og musikk, gikk jeg hjem og falt i seng.
På lørdag våknet jeg kvart på to. Jeg hadde satt vekkeklokken en time feil og famlet meg ut av sengen. Jeg hadde sovet på armen min og hadde så vondt i albuen at jeg brukte tre kvarter på å dusje og kle på meg. 45 minutter for sent ute var jeg å se med oppvarmet lasagne i en plastboks, småløpende de fem metrene ned til Samfundet. Fordi jeg var sent ute småløp jeg litt i trapper både her og der, og det tok ikke lang tid før jeg tryna i bibliotekstrappa der Martin og to venner satt. Det var for slitsomt å reise seg, så jeg la meg heller helt ned og sa spakt; Redd meg. Senere fikk jeg en halv kiwi av Magnus som jeg raskt klarte å miste på gulvet, med det grønne ned. Til slutt glemte jeg ting jeg aldri glemmer; alt fra å levere lapper til sjefen i pausen til mitt eget etternavn.
Og når man tror det ikke kan bli verre, så blir det ikke det. Det er lørdag kveld, kroppen har begynt å våkne og du har fri.
Thomas demonstrerer en (annerledes) måte å spise kake på.
1 comment:
It can! Nå går dokumentaren 'Fat Sex' på TV Norge.. og jeg er vitne til bilder jeg aldri kunne fantasert om.
Post a Comment