Sara: Nei.
Hanna: Han gjør det. Han farger det sølv.
Sara: (Tenkende uttrykk, stillhet.) Det er ikke sant...
Hanna: Joda. Pappa, ikke sant du farger håret sølv?
Pappa: Ja, det er sant. Egentlig er jeg mørk.
Hanna: Der ser du.
Sara: (Tenkende uttrykk, stillhet.) Men...
Hanna: Tante, ikke sant pappa farger håret sølv?
Tante: Ja, det er det klart!
Hanna: Si det til Sara.
Tante: Onkel Per farger håret sølv.
Sara: Nei, det er tull. Hanna lyver igjen.
Min far, sølvmanken. Bedre kjent som Einstein. Her med mandelen på julaften.
3 comments:
Haha, barn altså. Gjør livet morsommere :)
Hanna lyver. Barn lyver. Mest rundt 2 års alderen. Det er derfor jeg vil ha barn når jeg blir stor.
Og det er derfor du er venn med meg?
Post a Comment