I dag gikk jeg en ny vei.
Jeg skulle hjem fra Grünerløkka og jeg gikk en vei jeg ikke har gått før. Det er en fin vei, definitivt en av de beste veiene man kan gå hjem fra Grünerløkka.
Og selv om jeg er født og oppvokst i denne byen, selv om jeg er god på å tegne kart på servietter for andre mennesker og forklare dem hvor de skal gå, blir jeg gang på gang overrasket over at det finnes nye veier. Noen som er finere enn de jeg har funnet alt, noen som er styggere, men først og fremst er de nye og uoppdagede. Noen burde jeg kanskje sett før, fordi jeg har vært i området, mens andre kunne jeg ikke oppdaget før.
Nye veier.
Det gjør meg håpefull.
- Hanna Hvattum
- Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things. (I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
Klasselisten
-
-
-
Lansering av Kokong#215 years ago
-
-
Den stille bloggen15 years ago
-
Kokongen åpner seg15 years ago
-
Intervju med Erlend Loe15 years ago
-
-
-
-
-
3 comments:
det ga meg også litt håp:-)
Ingenting åpner verden så mye som det å finne ut at to steder du kjenner godt, kan bindes sammen ved hjelp av et tredje.
Denne posten kunne jeg ha skrevet selv. Spikeren på hue. Men den hadde kanskje ikke vært like velformulert.
Post a Comment