Nye veier

I dag gikk jeg en ny vei.
Jeg skulle hjem fra Grünerløkka og jeg gikk en vei jeg ikke har gått før. Det er en fin vei, definitivt en av de beste veiene man kan gå hjem fra Grünerløkka.

Og selv om jeg er født og oppvokst i denne byen, selv om jeg er god på å tegne kart på servietter for andre mennesker og forklare dem hvor de skal gå, blir jeg gang på gang overrasket over at det finnes nye veier. Noen som er finere enn de jeg har funnet alt, noen som er styggere, men først og fremst er de nye og uoppdagede. Noen burde jeg kanskje sett før, fordi jeg har vært i området, mens andre kunne jeg ikke oppdaget før.
Nye veier.

Det gjør meg håpefull.

soundtrack

Fort dere, det er lang kø utenfor Blå, sa Mo i telefonen før vi la på.

Lang kø utenfor blå, sa jeg skeptisk.
Går det an at det er lang kø utenfor Blå? sa jeg henvend til frøken F, før jeg la til Det er kanskje en sånn setning jeg må spise etterpå. Litt som da folk lo av at vi kjøpte billetter til Sufjan Stevens novemberkonsert i sommerferien, Sufjan Stevens kommer aldri til å bli utsolgt, sa folk. De måtte spise sine ord og stå på utsiden, da vi var på innsiden og nøt.

Borti gata kommer en bekjent gående, på vei hjem fra Blå. Der det var lang kø og utsolgt. Frøken F lo godt. Vi måtte forklare at hun ikke lo av skadefryd, men fordi vi nettopp hadde snakket om det som er gjengitt over. Ja, hadde jeg visst sikkert at jeg kunne gå på konserten før i dag hadde jeg ikke ventet med å kjøpe billett, sa den bekjente, dere er heldige, det blir sikkert en god konsert. Ja, sa jeg, antakelig høstens beste. Da måtte han gå, han orket ikke mer.

Og jeg hadde rett.
Høstens beste konsert.

Problemløsningsprivilegiet

1: Denne buksen er plutselig for trang.
2: Kanskje magen din har utvidet seg?
1: Nei. Da er det nok heller buksen som har innvidet seg.

Jeg mest av alle!

"Jeg liker ikke baksnakking.
Jeg synes det gir feil fokus.
Men det er ikke lett å slutte, mange gjør det...
Kanskje jeg mest av alle!"
- Et av de flotteste menneskene jeg kjenner

En stund tilbake sniklyttet jeg på en samtale, mellom en som ikke er så viktig i denne sammenhengen og et av de flotteste menneskene jeg kjenner. La oss kalle vedkommende Mangen.
(Mangen er nemlig som mange av oss.)

Mangen synes (i likhet med mange av oss) ikke at baksnakking er greit. Han ytret sin mening om det og sa; Jeg liker ikke (for eksempel) baksnakking. Det er ikke lett å slutte, mange gjør det. Jeg nikket for meg selv og var enig. Men i frykt for å tråkke noen på tærne la Mangen til; Kanskje jeg mest av alle!

Og det er tull. Mangen baksnakker ikke mest av alle. Han ønsket ikke at baksnakking skulle være en del av livet hans, så han tok tak, selv om det ikke er lett. Mangen (i likhet med mange av oss) lykkes ikke alltid med å gjøre som han vil, men han baksnakker ikke mest av alle.
Han baksnakker kanskje minst.

Mangen er som mange av oss når vi er redde for at folk skal oppleve at vi ser ned på dem. Vi virker innimellom så redde for å virke nedlatende at vi ikke tør å stå for hvem vi er og si hva vi mener. Redde for at noen skal høre "jeg ser ned på deg" når man prøver å si "jeg er stolt av meg selv, min bevissthet, mine valg og handlinger".

Kanskje jeg mest av alle.

GoldenCorn

Natalya Simonova: How can you be so cold?
James Bond: It's what keeps me alive.
Natalya Simonova: No. It's what keeps you alone.
- GoldenEyeJames Bond: Tøff, men ensom.

I mens

1: Jeg går ut og kjøper frokost, er tilbake straks.
2: Ok, da dusjer jeg imens.
1: Nei, så ekkelt å dusje i mens!

Oktober: Høst vs. jul

Det er fint å se at når folket har talt
tar produsentene det til seg.
Kampanjene har funket!
I år kom pepperkakene to uker senere til butikken
enn i fjor.
Jula har pepperkaker,
men oktober har muffins.
Bildet er hentet fra Ustadigheten.

Små gleder

Når man har vært syk noen dager
oppdager man små gleder som
at man igjen har krefter

til å kunne blåse så hardt
at nesa er tom for snørr i nesten fem minutter.Sykdom fører også med seg:
- tid til å se igjennom gamle bilder (over).
- tid til å tenke ut en ønskeliste til bursdagen sin (i mars).
Denne sykkelen=øverst.

Oh no, I've said too much

Jeg har fått en ny venn. Vi snakker om hvor vi kommer fra og hva vi har drevet med før.

Hanna: Var du med på (sensur)revyen det året de hadde blå plakat?
Person: Jaja, den var helt forferdelig, helt umulig å forstå hva som... Hva som... Hva som... Du kjenner personen som laget plakaten, gjør du ikke?
Hanna: Ja.
Person: Ehm... Vel, instruktøren elsket plakaten! Og den var fint utført, grafisk, mener jeg. Eller; tror jeg, det kan jeg ingenting om, egentlig. Vedkommende fikk sikkert bare veldig rare instruksjoner fra instruktøren. Han var veldig rar.
Hanna: Ja.
Folk har forskjellige måter å reagere når de blir nervøse. Mannen på bildet begynner, som så mange andre, å pille på ting.

Dager og år

Ett år har gått. Kan det fremdeles være viktig?
Uansett hva det handler om. Ett år har gått.

ALBUM:
Vi får i oppgave å skrive med utgangspunkt i et minne fra barndommen. Jeg skriver om den gangen lillebror holdt på å skade seg en sommerdag vi var på øyene, om at jeg aldri kommer til å skjønne hvordan jeg fikk han inn fra den vesle fjellhyllen, om de lyse ferieukene, hvor det fort var glemt, marerittene jeg tror jeg hadde. Kan det henge sammen; behovet for kontroll, redselen for det ukontrollerbare, nåtid og noe som skjedde nesten tjue år tidligere?

Bare ett år har gått. Det kan fremdeles være viktig.
I hvilke tilfeller skal jeg styre tankene inn på noe annet,
i hvilke tilfeller skal jeg la tankene styre meg inn på noe annet?

År har gått. Kan det fremdeles være viktig?
Uansett hva det er.

Humorhjørnet

Velkommen til spalten "Humorhjørnet".
Her vil jeg spre det glade budskap om det som (jeg synes) er morsomt.

Når en person bruker adjektiv til å beskrive noe, gjenta adjektivet, men bruk det for å beskrive vedkommende.

Eks1:
- Jeg synes den hunden var ekkel og skabbete.
- Du er ekkel og skabbete.

Eks2:
- Jeg synes denne kjolen er for stram.
- Du er for stram.

Eks3:
- Jeg synes lyden i den trompeten var skingrende.
- Du er skingrende.

Morsomt her.
Morsommere i virkeligheten.

#2

Falling in love is easy,
but standing in love is something very special.

Hanna forvirres av språket

- Han turte nesten ikke bli med inn, sa en eldre, kvinnelig gjest på teatret, da hun dro mannen sin forbi skranken. Var redd for å bli bondefanget!

Bondefanget. Det er ikke ofte du hører det ordet.

Da jeg kom hjem googlet jeg det. Jeg fant blant annet denne spennende saken fra Familiestiftelsen. Menn får vanligvis farskapspapirene rett i fanget etter fødselen og hvis de er usikre på om avkommet er deres er det ikke den hyggeliste stunden å ta det opp.
- Kjære, jeg vet vi er samboere og alt, men den babyen du nettopp har brukt fjorten timer på å presse ut... Er den virkelig min?

Og det er en situasjon det er naturlig å si at man kan bli bondefanget.
Det får meg til å lure på hva mannen trodde skulle skje på teatret.