You´re frozen, When your heart´s (not) open

23/12
I går var ute for å handle de siste julegavene, og da traff jeg på en gammel kjenning. Han stod på et gatehjørne og hang. Vi oppdaterte hverandre, som kotymen er, om skole og fritid. Vi småpratet om løst og fast da han plutselig spurte Du er ikke keen på et ligg, da?

Jeg ble usikker og prøvde å le det bort, men da han bøyde seg mot meg og slikket seg på overleppen skjønte jeg at han mente alvor. Hva behager, utbrøt jeg. Jeg har begynt å selge meg selv, forklarte han. Kjæresten min vil ha designklær til jul, og jeg har ikke råd. Jeg fikk ikke noen julejobb, fordi jeg hadde eksamen alt for sent. Jeg måtte sette foten ned for slikt sludder og sa Nei, kjære vene. Du kan ikke selge deg selv på gata når det er så kaldt ute. Du kommer til å fryse i hjel.

#2

Falling in love is easy,
but standing in love is something very special.

Historier fra gamledager, om kjærlighet

Jeg har nettopp giftet meg, igjen. Andrew og jeg har hatt et ikke-monogamt, platonisk forhold i snart to år nå, så det var kanskje på tide å gifte seg, skille seg og gifte seg igjen.
Dette er en historie fra vårt første ekteskap:

"For en ukes tid siden ble jeg usikker på om vi var sammen eller om vi var gift.
- Andrew, er vi sammen eller er vi gift?
- Vi er sammen. Vil du gifte deg?
- Ja, hvorfor ikke? sa jeg. Dette skjedde på Edgar.

Noen dager senere var vi ute, som late-som-par ofte er og jeg snakket om at jeg ikke drakk øl fordi jeg slanker meg. Andrew, som er litt utlending, så redd ut og sa:
- No, I like you the way you are, don´t change! If you do I´ll leave you.

Da tenkte jeg på dette kinesiske visdomsordet:
For å bli elsket av andre må du først elske deg selv."

Dette er en sånn historie fra gamledager om kjærlighet som skal få oss til å tenke over forandring, utvikling, hva elske betyr, når man burde slutte med det og dermed reflektere over livene våre.

Huleboere og andre mindre husvante

For en stund tilbake sa jeg til en venn; Jeg er ikke en borg å erobre, jeg er et hus å bo i.
(Det handlet om menn. Det kunne like gjerne handlet om venner.)

Å være hjemme er fint. Det er godt å se familie og venner. Samtidig minner det meg på at de jeg er glad i er spredt over flere land, at jeg er usikker på hva som er kongstanken min og at jeg ikke aner hvor jeg vil være om to år, hverken fysisk eller psykisk.

Men altså, min venn svarte: Ja, jeg vet, du er det. Men noen menn vil enten erobre borgen eller bo i telt.
(Hun snakket om menn. Det kunne like gjerne handlet om venner.)

Hva er vitsen, bror, hva er vitsen, søster? Hvorfor er det fristende å erobre en borg, måtte jobbe for å eie en diger steinbygning (som koster masse å varme opp) når det finnes masse ledige, innflytningsklare hus? Hva er vitsen med å bo i telt når man kan bo i hus? Det er ingen vits. Hvis man først er så heldig å ha alle tingene sine (jobb, venner, liv) i nærheten av huset og samtidig kommer over ens med huset, flytt inn.

Det gjelder å ikke gjøre det så himla vanskelig.
Og ikke noe kluss med huserobring. Det hører ikke hjemme i denne sammenheng.