Kl ti inviterer noen deg på middag, etter at du har vært på Samfundsmøte. Ja, vi kan jo ta en liten tur, sier du.
Kl ett har du spist ferdig. Du er god og mett. Du er fornøyd og glad. Du tenker det er på tide å dra videre. Ja, en liten tur kan ikke skade. Samfundet er på veien hjem for meg, sier du. Det er ofte på veien hjem, sier noen.
Kl seks går noen hjem. Hva skjer med å gå hjem så tidlig, ´a? spør du med påtatt gangstertone, og tenker at det ikke er sent.
Kl åtte treffer du vaskefolka i gangen. Snøvle, snøvle, sier du.
Kl ti treffer du et band, tilbake etter en natts søvn, for å hente utstyret sitt. Hei, sier du, for du føler du må si noe vettugt.
Og de ser på deg med et blikk du har sett før, rundt samme tid, rundt samme sted. De ser det, selv om de har tatt av seg ølbrillene.
Forfall.
Og da skjønner du at det er på tide å gå hjem.
Hun så ut som en forfallen skolebygning, i følge forbipasserende.
4 comments:
...og hvordan går det med lesinga?
Pappa
;-)
Hei Pappa.
Kjempefint!
Jeg har laget et sånt oppsett som du sier er lurt. Med oversikt over hvor mange sider jeg må lese per dag. Det er et fint skjema. Nå har jeg rukket å fargelegge nesten hele skjema, og snart skal jeg begynne å lese... Tror jeg:)
note to self: dine foreldre leser denne bloggen...
lo høyt på datasalen nå!!!
Hugs :)
Hvor ble det av alle dagene, hvor forsvant studietiden hen?
Det er en sterk og uforklarlig magi som omgir oss på samfundet...
En helt spesiell kollektiv nå-later-vi-som-tiden-står-stille-dere hypnose
Det er av gode grunner mine foreldre ikke har verdensvevadressen min.
Post a Comment