Thursday, February 22, 2007

Hunden

For noen dager siden stod det noen folk i veikanten og så på at hunden deres lekte i snøen. Den baset rundt og koste seg med å kaste snø i luften. I det jeg gikk forbi oppdaget hunden meg og begynte å stirre på meg. Den sluttet å base, og fulgte meg med øynene. Jeg så på de tre som stod og så på hunden, som så på meg. Vi to- og firbeinte har en tendens til å ønske oss det vi ikke kan få, tenkte jeg. Og sånn stod vi en stund. De med sine øyne mot hunden, den mot meg og jeg mot de tre fremmende i veikanten.

Vi mennesker gjør mye rart, men denne gangen var det ikke meg som startet.

2 comments:

LemonTree said...

hehe...hørtes ut som en spennende stirre stund..Hvem sluttet først å se på hverandrer lurer jeg på?
men jah...det kan være fint å se på noen som ikke ser på deg..men kan kanskje litt creepy med en annen som stirrer på deg samtidig...hmm...weeird..

Hanna Hvattum said...

Jeg sluttet først og:)