Hunden

For noen dager siden stod det noen folk i veikanten og så på at hunden deres lekte i snøen. Den baset rundt og koste seg med å kaste snø i luften. I det jeg gikk forbi oppdaget hunden meg og begynte å stirre på meg. Den sluttet å base, og fulgte meg med øynene. Jeg så på de tre som stod og så på hunden, som så på meg. Vi to- og firbeinte har en tendens til å ønske oss det vi ikke kan få, tenkte jeg. Og sånn stod vi en stund. De med sine øyne mot hunden, den mot meg og jeg mot de tre fremmende i veikanten.

Vi mennesker gjør mye rart, men denne gangen var det ikke meg som startet.