Da jeg tok bussen til byen i dag satt det en liten gutt med bena opp i vinduet, og en gammel dame observerte han med et stygt blikk. Jeg observerte henne.
Jeg tror ikke den gamle damen ville likt seg her:
Hun skjønte at jeg observerte henne. En del gamle damer burde få "Skikk og bruk" til jul. Dette var en av dem. Så jeg observerte henne når hun stirret og ristet på hodet og prøvde å finne noen å være enig med. Det var ikke meg.
Og det fikk meg til å under meg. Hvordan kan hun sitte der å engasjere seg i andres liv på den måten? Jesus (Ja, Jesus!) sa; Den som er uten synd, kan kaste den første steinen. Ikke kast stein i buss med glassvinduer. Vær så snill.
Og plutselig kom jeg på en fyr Lars kjente, som levde som om han var pensjonist. Han snyltet staten for trygd (som ikke er det samme som pensjon, men denne fyren hadde ikke jobbet i 40 år), gikk langsomt over veien og kjeftet på folk han ikke kjente. Han inspirerer, jeg kan ikke si annet. Men ekte pensjonister som stirrer på bussen, de kan du få så billig av meg at Aylar ville fått et bra image.
Wednesday, December 07, 2005
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
jeg syns pensjonister er søte jeg.. de ser ofte så stusselige ut at jeg bare må synes litt synd på dem. jeg syns noen av dem er ekle og, men det er først og fremst dem som drar ned buksa og bæsjer på bussen..
Ja, nå syns jeg plutselig at jeg har svært lite å klage på når det gjelder persjonister. Men skjer det ofte, Julie? Jeg har en følelse av at det er noe feil med de bussene du tar:D
Aylar-punchline og greier, I like it!
Post a Comment