Jeg savnet Trondheim allerede da jeg satte meg på toget. Hvordan kan man unngå å savne en by med mange broer og sykkelavstand til alt? Hvordan kan man unngå å savne en by der jeg bor i en søt gate, rundt hjørnet for Platekompaniet? Jeg vet ikke hvordan man kan unngå det.
Men det skal ikke mye til før man liker å være hjemme igjen. En film, tre klemmer. To rare ledere, som har vært med på å rydde et lager.
Ord er vanskelige. Det skal ikke mye til. Men det er ikke lite. Det er ikke mer enn nok. Det er akkurat passe.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment