Bobleplast

Jeg fant en rull med bobleplast under trappa på jobben.


Den rakk meg til godtoppålåret, og var like bred andre vei. Tenk hvor mye moro man kunne hatt med en sånn rull...

Hjelp meg med å finne på navn!

Jeg fikk gitar til jul!!

Knut er furten og står i en krok, men sånn må det være... Nå trenger jeg hjelp til å finne på et nytt navn. Knut passet godt til den litt slitte gitaren med nylonstrenger, mens dette er en halvakustisk stålstrenger med en søt forsterker. Den trenger rett og slett et mykere navn. Har du et forslag?

gavekort

I dag kom det en kunde som skulle ha et gavekort på 200 kr. Jeg skrev på gavekortet og slo det inn på kassa. Så sa jeg; Det blir 300 kr. Stillhet. Kunden så redd ut. Damen som stod bak han i køen så redd ut. Jeg bare spøker.

Man får ikke mer moro enn man lager selv.

Jeg startet på jobb ni. Innen klokka tolv hadde jeg vurdert nok ganger å gå hjem. Jeg tror ikke jeg er helt frisk. Sovnet nesten i pausen. Klokken fem var jeg ferdig, men ventet en time på lillebror. Vi skulle handle julegaver. I halv åtte tiden dro jeg mot mamma, men fordi trikken aldri kom stod jeg ute i nesten tre kvarter, og endte med å ta bussen uansett. Hos mamma spiste jeg middag, og mens mamma hjalp meg å bake kake satt jeg stille for første gang på en del timer. Så tok jeg bussen til Majorstua og møtte Darjan. Vi tok t-banen til Borgen og gikk til Skøyen, for å gå i bursdagen til Jasna og Damir. Det var veldig hyggelig å se alle de jeg ikke har sett på lenge. Klokken tolv var jeg hjemme og snart klar for å legge meg. Og på puten lå Julekatten.

Julekatten; rød tøykattepus som farmor ga til Hanna da hun var liten. Denne pusekatten får bare bo på Hannas rom fra og med juletingene tas opp fra kjelleren til de settes ned igjen etter nyttår. Resten av året bor Julekatten i boden.

Pjusk.

Olivia er flink.

Full? Tull.

Man hadde en hyggelig dag, og når kvelden kom tok man frem en flaske. Oj, var det en som sa. Nå blir det gøy. Jeg syns vi hadde hatt det ganske gøy allerede.

Her hadde ikke fylla skylda.

Lekkasje. Hvor sa du?

I dag jobbet jeg alene fra seks til halv åtte. Det var ikke så mange kunder.

Men noen var det. Blant annen en mann som skulle ha en bok om menneskekroppen. Han hadde nemlig blitt lagt inn på sykehuset for 20 år siden, fordi det var noe tull med testiklene hans. Legen hadde satt en sprøyte i pungen, for å bedøve. Senere hadde han ikke kunne få barn med sine kone, og nå tenkte han at han skulle lese litt i "Menneskekroppen" for å finne ut om det kunne ha noen sammenheng. Jaha. Jeg tror denne boken er litt for generell til å si noe om det temaet.

Så begynte han å fortelle at han hadde andre problemer også. Blant annet med ukontrollert lekkasje. Han var avhengig av Tena. Jaha. Jeg tror du burde kjøpe en fagbok som handler om det konkrete problemet du har. Du burde gå til Norli.

Han ble nervøs av det. Og denne nervøsiteten førte til opphisselse. Jaha. Jeg tror du burde gå til en lege. Tror du ikke det? Og jeg tror ikke dette er boken du ser etter. Vi har ikke den boken du ser etter...

2006?

Nå har Hvem hva hvor 2006 og Guiness Rekordbok 2006 kommet. Er de som gir dem ut synske, eller lager de bare fakta og rekorder for kommende år?

Jeg så på videodagboken til Maria Mena i går. Den viser et klipp fra Skavland som jeg ikke har sett. Frk. Mena snakker om hvordan det er når den ene man elsker ikke elsker en tilbake, og Liv Ullman sier; Du er veldig klok.

Nei, hun er veldig dumpa. Hun kan godt være klok for min del, men dette? Hun har hjertesorg. Vi har alle vært der. Hun er ærlig, hun er seg selv, hun er ekte. Hun har hatt problemer mange andre unge slipper. Jaha.

Det er rett og slett feil! Jeg kjenner mer enn en håndfull mennesker som har opplevd like mye som henne. Det blir ikke borte selv om du ikke synger om det på plate. Det er som om folk katalyserer alle de problemene de vet at folk har inn i denne ene jenta, for å slippe å tenke på alle de vi ikke hjelper. Men det løser ikke problemene.

Det får meg nesten til å gråte.

Trendy tweed

Da jeg tok bussen til byen i dag satt det en liten gutt med bena opp i vinduet, og en gammel dame observerte han med et stygt blikk. Jeg observerte henne.

Jeg tror ikke den gamle damen ville likt seg her:
Hun skjønte at jeg observerte henne. En del gamle damer burde få "Skikk og bruk" til jul. Dette var en av dem. Så jeg observerte henne når hun stirret og ristet på hodet og prøvde å finne noen å være enig med. Det var ikke meg.

Og det fikk meg til å under meg. Hvordan kan hun sitte der å engasjere seg i andres liv på den måten? Jesus (Ja, Jesus!) sa; Den som er uten synd, kan kaste den første steinen. Ikke kast stein i buss med glassvinduer. Vær så snill.


Og plutselig kom jeg på en fyr Lars kjente, som levde som om han var pensjonist. Han snyltet staten for trygd (som ikke er det samme som pensjon, men denne fyren hadde ikke jobbet i 40 år), gikk langsomt over veien og kjeftet på folk han ikke kjente. Han inspirerer, jeg kan ikke si annet. Men ekte pensjonister som stirrer på bussen, de kan du få så billig av meg at Aylar ville fått et bra image.

Kle deg ut, barn!

Olivia leker katt:


I dag kom det gående en dame og en gutt mens jeg ventet på Cecilie utenfor Prix. Den lille gutten hadde tegnet seg som en katt i ansiktet og jeg kunne ikke annet enn å smile. Da jeg så etter dem oppdaget jeg at han gikk med dalmatiner-bukser under den lange jakken sin, og da kunne jeg ikke annet enn å le. Tenk hvor morsomt det er på utkledningsfest, når alle er utkledt!

Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gjenta suksessen fra 2004. Det blir utkledningsbursdag for alle penga i mars. Alt annet kan du får billig av meg ( :

Folk burde kle seg ut mer.

Den lille prinsen

Dette er en liten prins.
Vi har fått en ny liten prins. Han skal hete Sverre Magnus.
Dagsrevyen intervjuet noen barn i en barnehage i nærheten av Skaugum, og lurte på hva barna trodde de ville lekt hvis det gikk en prins i barnehagen. Etter litt betenkningstid svarte en gutt; Kongen befaler.

Snø

Da jeg så A Nightmare Before Christmas i forrige uke oppdaget jeg at Jack spiser snø.

Da jeg var liten fikk jeg høre at jeg ikke skulle spise snø. Det er mark i snø. Små mark. Men de kan vokse seg store. Jeg spiste snø likevel.

Dette er et barn som spiser snø.


Jeg husker følelsen jeg fikk av å holde snø i hendene, uten å kunne spise den. Jeg kunne, men burde ikke spise snø. Snøen var en magnet.

Nå spiser jeg ikke snø. Jeg får ikke lenger lyst til å smake på snø når jeg har det i hånda. Og jeg undrer meg over når denne impulsen forsvant.

Noen voksne spiser snø. Dette er et eksempel:


I kveld smakte jeg på snø. Og det var ikke veldig godt. Helt ok. Bedre tettpakket enn når det er løst.
Men antakelig ikke å anbefale med mindre man bor så nærme skogen som jeg gjør.

Når jeg tenker meg litt om kan jeg ikke minnes at mine foreldre snakket om hvor farlig snø var. Vi snakket sjeldent om snø som middel for å bli mett. Jeg syns de er skikket til å være foreldre. Han her er jeg derimot litt skeptisk til:

Oslo

Jeg savnet Trondheim allerede da jeg satte meg på toget. Hvordan kan man unngå å savne en by med mange broer og sykkelavstand til alt? Hvordan kan man unngå å savne en by der jeg bor i en søt gate, rundt hjørnet for Platekompaniet? Jeg vet ikke hvordan man kan unngå det.

Men det skal ikke mye til før man liker å være hjemme igjen. En film, tre klemmer. To rare ledere, som har vært med på å rydde et lager.

Ord er vanskelige. Det skal ikke mye til. Men det er ikke lite. Det er ikke mer enn nok. Det er akkurat passe.

Pose, missy!

Kristin har lest hele pensum og samlet notatene i et hefte.



Kristin er fin og jeg vet det.

Post

Jeg hadde fått post.

I går satt jeg mange timer med oppgaveskriving. Jeg leverte hjemmeeksamen tolv timer før fristen. Jeg spiste litt mat med Kristin og gikk hjem.

I kurven lå det et grønt brev. Brevet var til meg.



Tusen takk. Du fikk meg til å le, Nicolai.