Bobleplast

Jeg fant en rull med bobleplast under trappa på jobben.


Den rakk meg til godtoppålåret, og var like bred andre vei. Tenk hvor mye moro man kunne hatt med en sånn rull...

Hjelp meg med å finne på navn!

Jeg fikk gitar til jul!!

Knut er furten og står i en krok, men sånn må det være... Nå trenger jeg hjelp til å finne på et nytt navn. Knut passet godt til den litt slitte gitaren med nylonstrenger, mens dette er en halvakustisk stålstrenger med en søt forsterker. Den trenger rett og slett et mykere navn. Har du et forslag?

gavekort

I dag kom det en kunde som skulle ha et gavekort på 200 kr. Jeg skrev på gavekortet og slo det inn på kassa. Så sa jeg; Det blir 300 kr. Stillhet. Kunden så redd ut. Damen som stod bak han i køen så redd ut. Jeg bare spøker.

Man får ikke mer moro enn man lager selv.

Jeg startet på jobb ni. Innen klokka tolv hadde jeg vurdert nok ganger å gå hjem. Jeg tror ikke jeg er helt frisk. Sovnet nesten i pausen. Klokken fem var jeg ferdig, men ventet en time på lillebror. Vi skulle handle julegaver. I halv åtte tiden dro jeg mot mamma, men fordi trikken aldri kom stod jeg ute i nesten tre kvarter, og endte med å ta bussen uansett. Hos mamma spiste jeg middag, og mens mamma hjalp meg å bake kake satt jeg stille for første gang på en del timer. Så tok jeg bussen til Majorstua og møtte Darjan. Vi tok t-banen til Borgen og gikk til Skøyen, for å gå i bursdagen til Jasna og Damir. Det var veldig hyggelig å se alle de jeg ikke har sett på lenge. Klokken tolv var jeg hjemme og snart klar for å legge meg. Og på puten lå Julekatten.

Julekatten; rød tøykattepus som farmor ga til Hanna da hun var liten. Denne pusekatten får bare bo på Hannas rom fra og med juletingene tas opp fra kjelleren til de settes ned igjen etter nyttår. Resten av året bor Julekatten i boden.

Pjusk.

Olivia er flink.

Full? Tull.

Man hadde en hyggelig dag, og når kvelden kom tok man frem en flaske. Oj, var det en som sa. Nå blir det gøy. Jeg syns vi hadde hatt det ganske gøy allerede.

Her hadde ikke fylla skylda.

Lekkasje. Hvor sa du?

I dag jobbet jeg alene fra seks til halv åtte. Det var ikke så mange kunder.

Men noen var det. Blant annen en mann som skulle ha en bok om menneskekroppen. Han hadde nemlig blitt lagt inn på sykehuset for 20 år siden, fordi det var noe tull med testiklene hans. Legen hadde satt en sprøyte i pungen, for å bedøve. Senere hadde han ikke kunne få barn med sine kone, og nå tenkte han at han skulle lese litt i "Menneskekroppen" for å finne ut om det kunne ha noen sammenheng. Jaha. Jeg tror denne boken er litt for generell til å si noe om det temaet.

Så begynte han å fortelle at han hadde andre problemer også. Blant annet med ukontrollert lekkasje. Han var avhengig av Tena. Jaha. Jeg tror du burde kjøpe en fagbok som handler om det konkrete problemet du har. Du burde gå til Norli.

Han ble nervøs av det. Og denne nervøsiteten førte til opphisselse. Jaha. Jeg tror du burde gå til en lege. Tror du ikke det? Og jeg tror ikke dette er boken du ser etter. Vi har ikke den boken du ser etter...

2006?

Nå har Hvem hva hvor 2006 og Guiness Rekordbok 2006 kommet. Er de som gir dem ut synske, eller lager de bare fakta og rekorder for kommende år?

Jeg så på videodagboken til Maria Mena i går. Den viser et klipp fra Skavland som jeg ikke har sett. Frk. Mena snakker om hvordan det er når den ene man elsker ikke elsker en tilbake, og Liv Ullman sier; Du er veldig klok.

Nei, hun er veldig dumpa. Hun kan godt være klok for min del, men dette? Hun har hjertesorg. Vi har alle vært der. Hun er ærlig, hun er seg selv, hun er ekte. Hun har hatt problemer mange andre unge slipper. Jaha.

Det er rett og slett feil! Jeg kjenner mer enn en håndfull mennesker som har opplevd like mye som henne. Det blir ikke borte selv om du ikke synger om det på plate. Det er som om folk katalyserer alle de problemene de vet at folk har inn i denne ene jenta, for å slippe å tenke på alle de vi ikke hjelper. Men det løser ikke problemene.

Det får meg nesten til å gråte.

Trendy tweed

Da jeg tok bussen til byen i dag satt det en liten gutt med bena opp i vinduet, og en gammel dame observerte han med et stygt blikk. Jeg observerte henne.

Jeg tror ikke den gamle damen ville likt seg her:
Hun skjønte at jeg observerte henne. En del gamle damer burde få "Skikk og bruk" til jul. Dette var en av dem. Så jeg observerte henne når hun stirret og ristet på hodet og prøvde å finne noen å være enig med. Det var ikke meg.

Og det fikk meg til å under meg. Hvordan kan hun sitte der å engasjere seg i andres liv på den måten? Jesus (Ja, Jesus!) sa; Den som er uten synd, kan kaste den første steinen. Ikke kast stein i buss med glassvinduer. Vær så snill.


Og plutselig kom jeg på en fyr Lars kjente, som levde som om han var pensjonist. Han snyltet staten for trygd (som ikke er det samme som pensjon, men denne fyren hadde ikke jobbet i 40 år), gikk langsomt over veien og kjeftet på folk han ikke kjente. Han inspirerer, jeg kan ikke si annet. Men ekte pensjonister som stirrer på bussen, de kan du få så billig av meg at Aylar ville fått et bra image.

Kle deg ut, barn!

Olivia leker katt:


I dag kom det gående en dame og en gutt mens jeg ventet på Cecilie utenfor Prix. Den lille gutten hadde tegnet seg som en katt i ansiktet og jeg kunne ikke annet enn å smile. Da jeg så etter dem oppdaget jeg at han gikk med dalmatiner-bukser under den lange jakken sin, og da kunne jeg ikke annet enn å le. Tenk hvor morsomt det er på utkledningsfest, når alle er utkledt!

Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gjenta suksessen fra 2004. Det blir utkledningsbursdag for alle penga i mars. Alt annet kan du får billig av meg ( :

Folk burde kle seg ut mer.

Den lille prinsen

Dette er en liten prins.
Vi har fått en ny liten prins. Han skal hete Sverre Magnus.
Dagsrevyen intervjuet noen barn i en barnehage i nærheten av Skaugum, og lurte på hva barna trodde de ville lekt hvis det gikk en prins i barnehagen. Etter litt betenkningstid svarte en gutt; Kongen befaler.

Snø

Da jeg så A Nightmare Before Christmas i forrige uke oppdaget jeg at Jack spiser snø.

Da jeg var liten fikk jeg høre at jeg ikke skulle spise snø. Det er mark i snø. Små mark. Men de kan vokse seg store. Jeg spiste snø likevel.

Dette er et barn som spiser snø.


Jeg husker følelsen jeg fikk av å holde snø i hendene, uten å kunne spise den. Jeg kunne, men burde ikke spise snø. Snøen var en magnet.

Nå spiser jeg ikke snø. Jeg får ikke lenger lyst til å smake på snø når jeg har det i hånda. Og jeg undrer meg over når denne impulsen forsvant.

Noen voksne spiser snø. Dette er et eksempel:


I kveld smakte jeg på snø. Og det var ikke veldig godt. Helt ok. Bedre tettpakket enn når det er løst.
Men antakelig ikke å anbefale med mindre man bor så nærme skogen som jeg gjør.

Når jeg tenker meg litt om kan jeg ikke minnes at mine foreldre snakket om hvor farlig snø var. Vi snakket sjeldent om snø som middel for å bli mett. Jeg syns de er skikket til å være foreldre. Han her er jeg derimot litt skeptisk til:

Oslo

Jeg savnet Trondheim allerede da jeg satte meg på toget. Hvordan kan man unngå å savne en by med mange broer og sykkelavstand til alt? Hvordan kan man unngå å savne en by der jeg bor i en søt gate, rundt hjørnet for Platekompaniet? Jeg vet ikke hvordan man kan unngå det.

Men det skal ikke mye til før man liker å være hjemme igjen. En film, tre klemmer. To rare ledere, som har vært med på å rydde et lager.

Ord er vanskelige. Det skal ikke mye til. Men det er ikke lite. Det er ikke mer enn nok. Det er akkurat passe.

Pose, missy!

Kristin har lest hele pensum og samlet notatene i et hefte.



Kristin er fin og jeg vet det.

Post

Jeg hadde fått post.

I går satt jeg mange timer med oppgaveskriving. Jeg leverte hjemmeeksamen tolv timer før fristen. Jeg spiste litt mat med Kristin og gikk hjem.

I kurven lå det et grønt brev. Brevet var til meg.



Tusen takk. Du fikk meg til å le, Nicolai.

Pølsetermos

Da jeg prøvde å finne ut hva slags mat jeg skal ta med meg på toget, som er varm og kan fortsette å være det en stund, kom jeg plutselig på pølsetermos.


Dette er en termos på tur.

Da vi var yngre pleide mamma å lage pølser på termos når vi gikk skitur. Jeg delte dette med mine venner i Edgar, og det viser seg at jeg ikke har vært alene om en god, trygg og pølsebefengt barndom.

Mammaer er sannelig fine å ha når man skal ut på tur.

Snøball

Da jeg samlet snø fra benken på bussholdeplassen til en snøball i hånden tenkte jeg: "Det er ikke lov å kaste snøball." Men så kom jeg på at det er lov. Man kan kaste så mange snøballer man vil når man er ferdig på skolen.

På universitetet er det mer frihet.

Jeg så det ble mørkt utenfor vinduet. Ikke plutselig, men langsomt. Jeg har utsikt til vinduet, et vindu uten persienne. Det har snødd i hele dag. Jeg har sett trafikklysene skifte farge. Hvis man regner at lysene skifter hvert annet minutt, har de forandret seg 270 ganger mens jeg har vært her inne. Men jeg tror de forandrer seg oftere. Det er en del ganger.

Når jeg får tid skal jeg sannelig gå en tur. Og ta på noen sko det ikke er hull i. Da skal jeg base i snøen på veien hjem, og drikke kakao etterpå.

Gamle damer

Da jeg tok bussen fra Dragvoll til Samfundet i dag, etter nok en veiledningstime som omhandlet internett, ble jeg sittende ved siden av en gammel dame. Dette er det første bilde som kommer opp når man søker etter gammel dame på google's bildesøk;



Det er litt rart.

Uansett; På den andre siden av midtgangen satt det en annen gammel dame, som den første gamle damen delte sine tanker med. Da det kom på en ung jente, med hullete bukser, dyttet den første gamle damen til den andre gamle damen og pekte. Til tross for at den unge jenta satt to meter unna delte de sine tanker om dette med hverandre.

"Dagens unge har ingen oppdragelse!"
Vel, man blir som man omgås...

Pjusk meg

Jeg har et forhold til pjusking som ikke alle forstår seg på.

Hvis jeg var Bridget Jones kunne dagboken min sett slik ut;
Pakker Tom og Jerry-kjeks; En (og en halv)
Pjusk; Nei (jeg begynner å bli desp)

Her skulle jeg ha en forklaring på pjusk, men underlig nok finnes det ingen forklaring på internett. Derimot finnes det bilder. Det første bildet man finner når man søker etter pjusk på google's bildesøk er dette;



Dette er Dr. Pjusk.

I Utopia er pjusking kos. Kos på arm, kos på rygg, kosing i håret. Derfor kan det for eksempel ikke hete kosing med håret. Pjusking er ikke et annet ord for en type kos, det er en fellesbetegnelse for denne typen kos.

Pjusking står på pallen for kontakt med folk. Det kan kombineres med andre fine ting, som samtale, tv-titting og stillhet.

Middelalderkrise?

Våre fedre har langt hår. Våre fedre har motorsykler. Men det er antakelig ikke midtlivskrise. Det har de hatt hele tiden. Også før midten av livet.

Men middelalderkrise, det har de aldri hatt.

Det skulle tatt seg ut. Far som kommer inn på kjøkkenet i rustning. Datter som prøver å forklare han at han må bytte til dress før han går på jobb. Far som ikke vil. Far har middelalderkrise.

Forvirring...

Plutselig kom jeg til å tenke på konseptet one night stand. Jeg skal ikke prøve å si noe om hva jeg mener om det, for det kan fort blir fjasete. Men jeg undrer meg på hvorfor det ikke heter one night lay. Rent praktisk er vel det et mer passende begrep... Men det er ikke mitt ekspertområdet, så jeg kan ta feil.

I dette rom...

Juletrefest. Ikke julebord. Men det var bord, med masse mat. Og juletrær. Det heter ikke juletreene, for å være litt vanskelig. Men fine var de!

Bodegaen var åpen, og det var mindre kliss på gulvet der enn på hybelen. Jeg lærte bort jungeldansen til Kristin. Kristin lærte meg... noe fancy. Hun er sannelig flink til å danse...

Noen fikk vel for mye akke, tror jeg vi trygt kan si. Så noen klarte trappa bedre enn andre. Jeg klarte trappa.

Misteltein er koselig. Dansing til New York, New York er også fint. Å være i godt lag er ikke så dumt.

And we kiss
And we hold
And it’s cold
Outside
So we go in-side
And I hide
my past
it tells me this won’t last

1. advent

jul jul
julemusikk i Edgar og adventskonsert i Storsalen. og om en uke har jeg jobbet min første dag på Bok og Media. på fredag går turen hjem, og for en gangs skyld skal jeg ta toget på dagen. kanskje har jeg lært at jeg ikke "tjener" en dag på å ta nattoget, når jeg sover bort hele neste dag uansett. kanskje får jeg lest en bok, til og med.