Hanna bruker større deler av språket, del 6

Hanna bruker større deler av språket var i utgangspunktet et prosjekt for å utvide mitt vokabulær. Jeg sier mye inkluderende morsom, nord for moralsirkelen, hambus, sjofelt og lureri, så det har vært riktig så vellykket.

I dette tilfelle er det litt annerledes, ordet jeg bruker i større grad enn før er

prokrastinere

og det er ikke fordi jeg har et sterkt ønske om å bruke ordet mer eller fordi det er så vakkert (selv om det er et ganske pent ord, det får en femmer av meg), men fordi det faller seg naturlig å utvide vokabulæret med et ord man bruker så mye tid på å utføre. Jeg prokrastinerer mer enn jeg gjorde før og vokabularet har tatt konsekvensen av det.

På wikipedi kan man lese følgende:
For the person procrastinating this may result in stress, a sense of guilt, the loss of personal productivity, the creation of crisis and the chagrin of others for not fulfilling one's responsibilities or commitments.

Jeg lider kun av loss of personal productivity og kunne ønske at jeg hadde en smule sence of guilt. Jeg kan alltids ønske meg det til jul. Men jeg vil heller ha en t-skjorte med denne påskriften fra threadless:Jeg burde lagt meg for lenge siden.
Men jeg utsatte det.

Fornemmelse av galla

Du våkner klokka ett og er ikke overraskende uthvilt.
Du går til butikken for å handle tomater og på veien treffer du en bekjent i kjole og hvitt.
Du åpner lommeboka og der ligger det en dalje. Du pleier å ta av daljene når du danser.
Du går fra butikken i nr 2, og stopper ikke før du står utenfor nr 8. Du minner deg selv om at du bor i nr 6.

Du har en fornemmelse av galla.
Men det kan ikke stemme.
Du er en flittig student som stod opp klokka ni for å dra på forelesning.
Du trente vekter på fengselstoma før du dro på skolen.
Det regnet boller og du spiste tre stykker til frokost.
Det kan ha vært en drøm.
Pose! Definitive spor av galla på kamera mitt.

Take a look where?

Til mine venner som går på Dragvoll:

Se etter fyren ikledd en t-skjorte med teksten I´m not a doctor, but I´ll take a look.
Dere er herved utfordret; Be han ta en titt på fyll inn den rareste sykdommen dere har hørt om eller en kroppsdel han ikke forventer.

Forslag til starten på en samtale du kan fortelle meg om senere:
- Hei, kan du ta en titt på noen vorter jeg har på storetåa?

I dag

Jeg spiser pita med kjøtt, oliven, tomat og aioli til middag.
Jeg går i bursdagsselskap og får vondt i smilemusklene.
Jeg leser Du er et dyr, Viskovitsj før jeg sovner.

Jeg er heldig.
Jeg er glad.

I min tid

I helgen har det vært H-helg på UKA. Husfolkets-helg. De nettopp-ferdige, de litt-gamle og de aktive Samfundet-funkene har funnet veien tilbake til vide og trange gangene for å se revy, spise god mat og forfalle en smule. Og snakke om seg selv; I min tid...

På fredag var det tydelige spor av fest da jeg kom til kontoret. Ikke bare inne på kontoret. Litt nede i trappa la det knust, brunt glass og rester av serpentiner. Foran meg gikk det en jevnaldrende med sine foreldre. Jeg fikk en intens trang til å forklare at vi ikke bare fester, at vi jobber mange timer i døgnet, gratis, for intet annet enn verdien av vårt eget arbeid og en brus i ny og ne. Det pleier ikke se sånn ut alltid, sa jeg høyt og de snudde seg. De så på meg, de så på gulvet, de så på meg igjen og svarte: I min tid... Da så det alltid sånn ut.

Ah, det historiske suset av gamle Husfolk på Huset.

Be happy

Jeg mistenker at det er en hippie-munk som har skrevet lappene på lakris-teposene mine.
I dag stod det: May your inner self be secure and happy.

It may.

So please; Be happy.

Bedre forhold med feminister

Denne uken har jeg lest en nyhet på Aftenposten.no. En nyhet som ikke er en nyhet fordi jeg visste det fra før, men det er greit å ha forskerne i ryggen. Ifølge en amerikansk studie går romantikk og feminisme hånd i hånd. Menn med feminist-kjærester har mer stabile forhold og større seksuell tilfredsstillelse enn menn med ikke-feministiske kjærester, sier artikkelen.

Ikke så ukult å være feminist lenger da, kanskje?Feminism is evil heter dette bildet. Det er hentet fra siden The Church Impotent som antakelig mener at Jesus ville vært sammen med en ikke-feminist. De mener antakelig også at Jesus ville stemt Bush.
Jeg er ikke overbevist.

Bliss

Bliss is a constant state of mind, undisturbed by gain or loss står det på teposen min når jeg legger den i tekoppen. Jeg har nettopp lært meg å kjenne på følelsene mine og når jeg først har startet å kjenne etter er de ganske mange. De er ikke undisturbed by gain eller loss eller noe annet. De er disturbed hele tiden, og det er helt greit.

Før var det ikke greit. Før var jeg fjortis, femtis og jeg strevde med å forstå verden. Jeg laget rammer rundt meg for å skjønne hvor jeg var og enkle svar på det vanskelige. Så brukte jeg mange år på å revurdere rammene og de enkle svarene, rørte godt rundt og endte opp 23 år gammel, rutinert og uten minne av hvorfor jeg hadde problemer med tid da jeg var yngre. Og plutselig skjønte jeg at bliss is a constant state of mind, og det er boring. Det er nummen. Det er ikke bra.

Det er ikke farlig å føle.

Eventyr: Den skjulte prinsessa

Det var en gang en prinsesse. Uten forvarsel ble hun angrepet mens hun lå på kjøkkengulvet til Cecilie og slappet av.
To ganger ble hun angrepet.
Tre ganger ble hun angrepet.
Hun ble smurt i ansiktet med brownies.
Det var den onde heksa som hadde angrepet henne og smurt brownies i ansiktet hennes. Hun så ut som hun koste seg med ugjerningen, men egentlig hadde hun det ikke noe godt. Hun hadde flyktet fra landsbyen sin som lå lenger sør i landet, fordi man ikke kunne drikke vannet der.
Litt skeptisk var prinsessa, men så tenkte hun; Hva hvis vannet mitt var smittet og jeg måtte flykte? Da hadde jeg synes det var fint å kunne flykte til noen. Så ble prinsessa venn med heksa. Heksa viste seg å være en annen prinsesse (som så litt ond ut når hun angrep), og de hadde det veldig gøy sammen i Trondheim by.Slutt.

Det vanskelige

Jeg vil skrive om det vanskelige. Om usikkerhet og om å være redd når det er mørkt. Om kjærlighet og vennskap. Om å ikke være god nok.

Om å savne noen som er langt borte. (Noen er alltid langt borte.) Om å være på verdens fineste konsert, men ha mistet alle du kom med rett før første sang. Om å komme for sent uten at noen merker at du mangler.

Om å lage bra middag, men ikke ha noen å spise med. Om å skrive verdens dårligste oppgave, og måtte forsvare den på muntlig. Om å være på reise, alene, og ikke treffe noen du kan reise alene med.

Mesteparten av tiden er ikke Livet sånn,
men redselen for at det skal være sånn dukker opp.

En dag skjønner du at den er en del av Livet,
og plutselig er den ikke så farlig.

Det vanskelige er at man ikke vet når en dag endelig kommer.

Dolokk

Et blogginnlegg du ikke vil lese.
(Men du burde det likevel.)

I sommer spurte Olivia meg; Hanna, vet du hvorfor vi har dolokk? Det viste jeg ikke. Så fortalte hun meg det, og det sjokkerte meg at det hun fortalte ikke var kommet meg for øret tidligere.

Du går på do, du gjør ditt fornødne, du tømmer kroppen for avfallsstoffer. La oss være helt ærlige, det er det det er. Så trekker du ned. Hvis du hadde lagt ned dolokket hadde kroppsavfallet ditt latt seg virvle med av vannet og forsvunnet nedover. Men du legger ikke ned dolokket, gjør du vel? Og når du ikke legger det ned før du trekker ned skaper det en effekt som er følgende:
Bittesmå deler av froppsavfallet ditt, bakterier, sprutes opp i luften og legger seg rundt omkring inne på badet ditt. På vasken, på gulvet og sist, men definitivt ikke minst; på tannbørsten din.

Jeg bare ville at du skulle vite det.

Hvorfor har vi dolokk?
For å bruke det.

Å bryte ut i sang

Det har seg slik at det er en del sangglade folk på Samfundet. De har laget seg noen grupperinger, også kalt kor; TKS, TSS, Candiss, Pirum og Knauskoret. De har et felles tilholdssted og der samles de i de sene nattestimer. Tidvis bryter de ut i sang.

Du skjønner først ikke hva som skjer. Dere prater. Noen starter å synge. Og plutselig, mens du er midt i en setning, ser du munnen til koristen du prater med starte å bevege seg. I det lengste holder de ut; ansiktet vendt mot deg, men med tankene i musikken synger hun eller han med på sangen, lavt, hviskende. Massesugesjonen blir for sterk, det går ikke lang tid før koristen klapper deg to ganger på skuldern som for å si Ja, det var egentlig spennende å snakke med deg og vi kan fortsette med det etterpå. Men nå har sangen tatt meg. Så snur de også sitt ansikt vekk og synger av full hals.

Advarsel: Det har brutt ut i sang.

Hanna surfer internett, del 4

Forleden dag satt jeg på verdensveven og surfet etter klær priset med amerikansk dollar. Den er ekstremt lav for tiden og jeg tenkte jeg kunne gjøre et kupp på noe gøy og fint fra utlandet. Jeg søkte etter merket lamb på ebay.
Dette var blant det jeg fant.Jeg synes synd/er litt misunnelig på de barna jeg eventuelt vil få.
Vi skal ha utkledningsfest hele tiden.

Mitt liv akkurat nå - en kort oppsummering

Jeg har bodd en stund på det nye rommet mitt. Jeg har gjort det til mitt. I kollektivet bor det en annen jente og tre gutter. Vi bor i et hus. Vi har to etasjer, hvert vårt rom og et hyggelig kjøkken. De er hyggelige alle sammen og vi samles tilfeldigvis på kjøkkenet og har samtaler på morgenen, på ettermiddagen og noen ganger om nettene.











Jeg er en del på skolen, på NTNU Dragvoll. Jeg tar bilder av de rare lappene jeg finner der. I forigårs fant jeg en lapp der det stod at en gutt som het "Gabriel" lette etter en norsk jente som het "Theodora". Han hadde møtt henne i London i sommer og hun studerte språk ved NTNU. Han hadde sendt mail til NTNU og noen hadde hengt opp mailen hans flere steder. Jeg tenker at "Gabriel" har tatt et leap into the void. Nå henger han der og venter på hva som skal skje.Dette er en dør på NTNU Gløshaugen. Noen ganger er jeg der for å spise lunsj med Cecilie og Jon Harald. De er veldig hyggelige. Jeg har kjent dem lenge. Vi snakker sammen om ganske store ting, og noen ganger små ting. Vi snakker sammen alt for lenge, sånn at vi kan risikere å få dårlig tid til noe annet vi skal etterpå. Det er det vanskeligste; å prioritere mellom noe man liker og noe annet man liker/trenger. Som samtale&te og søvn.

Mitt liv akkurat nå - en kort oppsummering: Samtale&te og søvn.

Terskel vs. Vegg

En terskel er til for å krysses; ellers kunne man like godt bygget en vegg...
- Marihøne, 23 år

Universitetet, del 3

FORSTÅTT!

Leap into the Void

Copyright © 2000–2007 The Metropolitan Museum of Art.

Jul

Nå er det jul snart.
Pepperkakene har kommet.
Jeg så det på Rema i forigårs.

Overraskelser

Så du åpner øynene så vidt og tittet på verden gjennom to streker. Observerer, vurderer, tar et valg. Du må stå opp, du må lære noe om organisasjon og arbeidsliv. Du burde sjekket temaet for dagens forelesning, tenker du, det hadde antakelig hjulpet deg ut av sengen.

Så du åpner døra så vidt og titter på veien gjennom dørsprekken. Observerer, vurderer, tar et valg. Du må løpe etter bussen, du må rekke forelesning. Du burde sjekket når bussen går, tenker du mens du løper, nei, beiner langs en befolket skolevei, det hadde antakelig ført til at du slapp det.

Så du åpner munnen og spør; Er det ikke et dårlig tegn at det ikke er noen her ti over? Litt forvirret sier den eneste andre oppmøtte at joda, neida, folk pleier ikke komme så tidlig. Jaha, sier du, det betyr vel bare at jeg aldri har vært her så tidlig. Så ler dere litt. Så blir det stille. Så blar hun i arkene sine. Så sier hun at det er forelesningsfriuke, kanskje fordi vi skal levere førsteutkastet på semesteroppgaven på mandag.

Så går du hjem og legger deg.
Eller starter på førsteutkastet av semesteroppgaven.

Kjærlighet

Hun tok opp en hengelås fra sekken sin og fortalte at i Riga, der hun hadde vært i helgen, finnes det en bro hvor elskende drar og henger opp en hengelås, låser og kaster nøkkelen i vannet. Da vil kjærligheten deres vare evig.

Det er så mange som har låst fast kjærligheten sin at broen ikke tåler vekta, og de må begynne å fjerne noen av låsene.

Hun holdt rundt hengelåsen sin, en ganske stor og fin en i gull.
Hun låste den opp og igjen noen ganger.
Hun hadde skrevet navnet sitt på den med grønne bokstaver.

Hvorfor hadde du en hengelås i sekken nå? spurte jeg.
Den er til treninga, svarte hun.Lovelocks.

Universitetet, del 2

- Hvis en gutt er ute etter en pikes gunst, sier forelesern for å eksemplifisere.
- En pikes gustn? hviskes det blant benkeradene.

88´erne har inntatt universitetet, og de har begrenset ordforråd.

Grunner til å holde pusten

- Der var det mye barn og mager...
- Jepp. Du blir nesten gravid av å puste inn luften der inne.Et barn. Bildet er hentet fra amobil.no (c) - Din guide til en mobil hverdag.

Universitetet

På stolryggen foran har noen tegnet og malt.

Redd barna

- Når jeg blir stor og rik skal jeg gi halvparten til dere. I hvert fall, kanskje mer. Jeg bor uvanlig dyrt. Og jeg drikker ikke øl.

Jeg hadde alle svarene klare da de gikk mot meg. Så jeg svarte alle på en gang.

Det var en spennende dag for Josefine

For et par uker siden ble Styret invitert på omvisning i Nidarosdomen.
Nydelig.
De åpnet dørene og tok oss med på eventyr.
Opp gikk vi.
Og ned etterpå.Men ikke før vi hadde vært så nærme toppen at bare Gud og den gamle kirketjeneren har vært lenger oppe. Da den gamle kirketjenerens kone nettopp hadde født klatret nemlig kirketjenern ut av spiret, tok fatt på den vesle stigen på utsiden med utstyr for rens under armen og polerte gullkula på toppen av Domen.

Det er ikke før man kommer ned at man skjønner hvor høyt oppe man har vært.
Hver gang.

Råd

Ståle setter seg ned ved bordet vårt, og han aner ikke hva han har begitt seg ut på.
- Kommer dere fra Trondhjem?
- Nei, nei og ja.

Vi samtaler seg som hør og bør. Og etter en stund spør Ståle:
- Kommer dere fra Trondhjem?
- Eh... Fortsatt: Nei, nei og ja.

Han peker på oss (i hvert fall i vår retning), og prøver å følge med når vi forklarer. Cecilie: Greit nok, fra Oslo, bor her. Hanna; Fra Oslo, bor her. Eva; Fra Trondhjem, bor der, har bodd her, både på riktig og feil side av elva, snakker trønder eller noe. Komplisert.

Ståle konsentrerer seg, og for å være sikker på at han forstår spør han:
- Ok. Så hvis jeg skjønner dette rett så er du her nå?

Ja. Det stemmer.
Og dette, barn, er grunnen til at man ikke bør drikke så mye når man skal på byen for å sjekke.
Jeg underbygger min påstand med dette bildet.

Demokratiet og det onde

I dag så jeg en mann som holdt en fiolinkasse i den venstre hånden og hinket på høyre fot.
Det ga meg tilbake litt av troen på demokratiet og håpet om at vi kan vinne over det onde.

Jakten på det vakre

Å lytte til regnet som trommer lett på taket når bakken ber om litt vann er nydelig. Når solen titter opp bak en sky og du ser at sommern ikke er over, da er litt regn på taket mer enn ok.

Men når man våkner for 19´ende dag på rad av at regnet pøser ned i bakgården, oversvømmer veien til skolen, ødelegger håret til gamle damer, da er det ikke ok. Da er det fristende å snu seg, pakke seg inn og la verden bedrive det den pleier å gjøre så tidlig og så sent, mens du drømmer at våren er her allerede.

Noen ganger må man stå opp likevel. Noen ganger må man innse at vintern er på vei og ta på seg strømpebukse i midten av september, ta på seg votter i midten av september.

Og så har man satt fra seg sykkelen sin i Trondheims travleste gate da man drakk kaffe med en fantastisk venninne for nesten en uke siden, og noen har bemerket at sykkelen antakelig er stjålet. Men man går til Trondheims travleste gate fordi sykkelen er av den trofaste typen. Og når man runder hjørnet og ser at den står der, blå og skinnende, åpner himlen seg og lar vannet falle mot bakken. Så du søker ly med noen du ikke kjenner og da ser du det vakreste du har sett på lenge. En dame på 60 år med ravnsvart og sølvgrå manke, et rosa skjerf rundt halsen og et smil om munnen.

Også spør du om du kan ta bilde av henne, og det kan du. Men før hun sykler av gårde lover du at du bare skal vise frem bildet til noen få venner.

Såå... Jeg kan ikke legge ut bildet her. Men du kan se det for deg.
Eller komme på besøk.

Alle vennene mine er superhelter, del 2

I dag kom det en ung-voksen syklende raskt forbi meg i Vollabakken med tettsittende, svart treningsdress og et oransje håndkle festet rundt halsen.

Han så ut som en superhelt på et viktig oppdrag.
Kanskje han skulle redde verden.
Jeg håper det.www.thoothpastefordinner.com (c)

Hei - en måte å hilse

Telefonen ringer, del 2

Jeg har anskaffet meg nytt abonnement (som andre også har) så jeg kan ringe gratis til en del jeg kjenner. I dag snakket jeg med en venninne (hun gikk på do denne gangen også) og plutselig gikk det opp for oss at ikke bare var ringeminuttene gratis, det koster heller ingenting i startpris.

En venninne: Det betyr at vi kan ringe hverandre, bare si hei og legge på igjen. Helt gratis!
Awesome Hanna: Ja, fett!
En venninne: Ja, awesome, akkurat som deg!
Awesome Hanna: Skal vi gjøre det? Hehe.
En venninne: Hehe. Ja!
Awesome Hanna: Hehe, neida, jeg bare tulla... (Pause) Hallo?

Telefonen ringer.En navnløs venninne.
Hun har mange gode egenskaper, også. Hun ringer for eksempel ofte til meg.

Telefonen ringer

En venninne: Hallo.
Awesome Hanna: Heihei. Hva skjer?
En venninne: Jeg sitter på do.
Awesome Hanna: Åja...
En venninne: Du a´?

Er det viktig nå?

Paraplymelankoli

Som jeg mistenkte har jeg bronkitt. Jeg har fått piller og skal være frisk om 1-2 uker.

Da skal jeg kjøpe meg en tykk vinterkåpe med fliis og dun. Så skal Panama og jeg planlegge en film som skal handle om lengsel. Etter en rask brainstorming med meg selv mellom hosteslagene er dette andre ting jeg tenker at vi kan ha med i filmen vår:

en sykkel
elektronikamusikk (melodiøs)
en boblejakke
paraplymelankoli
en sterk dame med rødt hår
en bassgitar
kim hiortøy
regn (vanskelig å unngå hvis vi skal filme i Trondheim)
et (glass) elghode

Nå tenker jeg at filmen også kan handle om å godta feil hos andre hvis resten er skikkelig bra. Og om forhold som forsvinner fordi man er sta eller redd eller begge deler. Det er som regel en pakke, og det er vinn eller forsvinn.Denne fyren har kule sko og kult undertøy. Hvis han vil kan han få en rolle i filmen.

Hostespøkelse

Når jeg sitter på denne plassen i sengen og hoster går hostelydbølgene rett mot gitaren som henger i den nye gitarhengeren sin på veggen, inn i gitarkroppen og der blir det laget gjenklang.

Hostespøkelse... Det kommer alltid tilbake.
Men denne gangen er jeg forberedt.
Denne gangen har jeg piller.

Fredag/lørdag

Da jeg stod opp på lørdag hadde jeg fått en mail av mamma. Hun skrev at hun hadde lest bloggen min og at hun antok at siden jeg hadde vært ute lenge var jeg frisk. Stemmer kanskje ikke helt, tenkte jeg før jeg gikk ned på Huset og vi gjorde Storsalen klar for at utenriksministern skulle komme på besøk.

Sannheten var at Klubbstyret hadde tatt opp nye folk, og fordi det var så få gamle i byen var det viktig at alle som kunne komme kom. Og jobbet til langt på natt. Det var verdt det. Da jeg kom hjem var hodet fornøyd og kroppen sliten, og jeg la klærne på gulvet og sov som et barn.

Etter Samfundsmøtet på lørdag skulle Raymond och Maria spille i Klubben. Styret være snille mot folket og gi bort pølser og brus. Jeg så på klokka og skjønte at jeg kunne slutte med det. Man går hjem når man kan, tenkte jeg og danset til musikken. Da jeg kom hjem var hodet fornøyd og kroppen sliten, og jeg la klærne på gulvet og sov som et barn.Til venstre: Fredag.
Til høyre: Lørdag.
Søndag: Vaskedag.

Noe eget

Det er noe eget ved å gå hjem fra fest og oppdage at sola står opp mye tidligere enn man trodde.
Og finne morgenavisen i postkassen når man låser seg inn.Blå himmel.

Tran

Vi kan fly.
Også klarer vi ikke å få tran til å smake godt.

En tur på Ikea

Du er ganske mjuk, du, sa djM i det jeg klarte å lukke egget helt. Ja, sa jeg. Jeg er ganske myk. Vi burde hatt kamera, sa E2. Ja, sa jeg, vi burde hatt kamera. Jeg har faktisk et i lomma. Jeg krøllet meg rundt inne i egget og klarte å lirke ut mobilen, med et ganske-dårlig mobilkamera som fikk duge.

KLIKKDet ble veldig fint, sa E2. Men det synes ikke så godt at du sitter inne i egget, og at det er et egg i barnestørrelse. Vi burde filme, sa djM. Det er filmkamera på mobilen, sa jeg.

SNURR FILM

Ikea er så græslig kult, sa djM. (Sånn ca, i hvert fall, hun er ikke som oss andre. Hun er fra Stavanger.) Vi nikket. Tenker dere det samme som jeg, spurte E2 og nikket mot en installasjon. En installasjon, laget bare til oss. Fra omtenksomme Ikea:Det var på tide å skli på sklien vår. Og så spise kjøttboller til middag.

Nærbutikk

I dag startet jeg dagen på et legekontor. Nei, det er ikke en bakterie. Det er nok virus. Du må bare slappe av. Ok. Må man, så må man.

Jeg tar bussen tre stasjoner og går innom nærbutikken på veien hjem. Banan, honning, melk. Ok, jeg tror jeg har det jeg trenger.

Jeg tar det jeg har og legger det ut over kjøkkenbordet. Jeg varmer melken og tar en skje honning i en kopp. Jeg er klar for å bli frisk.

Vent. Jeg har glemt å handle papirlommetørkler. Ok, jeg går til nærbutikken (den er veldig nær) og handler det jeg har glemt. (Hei, igjen.)

Jeg setter meg i sengen og drikker melk med honning. Den er akkurat passe varm. Halsen min føles fin og glatt på innsiden. Nesten som silke, sammenlignet med i går. Jeg legger meg ned i sengen, og lukker øynene.

Vent. Jeg har glemt å handle nesespray. Jeg får nesten ikke puste når jeg ligger på siden.
Ok. Jeg kan ikke gå til nærbutikken enda.
Ikke før damen i kassen har gått hjem.Se så glad hun ser ut. Mmm, nesespray...

Ting som ikke er morsomme, del 2

Så... Jeg var innom en musikkforretning i dag. Jeg kjøpte en gitarholder. Den skal henge på veggen, og føre til at gitaren min tar mindre plass på gulvet.

Så, sa fyren som jobbet i butikken. Du bare spør en gutt, eller mann, som er i nærheten om han kan hjelpe deg med å skru opp holderen.
Haha, sa jeg. Eller jeg lo, da.

Så betalte jeg.

Så sa fyren som jobbet i butikken Du bare spør en gutt, eller en mann, som er i nærheten om han kan hjelpe deg med å skru opp holderen.

Da skjønte jeg at han ikke spøkte første gangen.

Det gjorde ikke jeg heller da jeg sa at jeg har drill.
Og jeg er ikke redd for å bruke den.
Ern, ern. Typisk drill.

Livets skole, del 2

(eller den som anser seg som ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig)
Problem: Trøtt, sliten. Litt syk.
Løsningsforslag: Danse det av seg.

Konklusjon: Det funket ikke så bra.
Men det var veldig gøy.
I går.Vi fikk en fjær hver av Dj'en fordi vi danset. Min var gul, og litt mindre enn den på bildet. Han har sikkert danset mange ganger når Indigranskauen spiller.

Å lykkes

Fra Utopia til den virkelige verden: Hva skjer?

De siste ukene har jeg syklet, gått, krøpet forbi diverse utsalgssteder for de trykte medier og smuglest forsider. Englesnakk, heksebrenning og utroskap har preget nyhetsbildet den siste tiden.

Mange medier sitter med en enorm makt; makten til å velge bort det man ikke liker. Man gir plass til sine personlige favoritter og gir andre mindre plass. Sånn fungerer media i dag. Det er en annen debatt. Den kan vi ta senere og helst et annet sted.
Men Tenk om, sa M, journalistene tenkte det samme om krig. For man skriver da om krig selv om man ikke liker det.

Eller... Liker man krig? Det som har slått meg etter å ha smuglest de siste ukenes forsider er at det finnes mennesker bak alle disse historiene. Åpenbart nok mennesker som snakker med engler eller er utro, og nå skrives og trykkes historier om dem. Men også mennesker som skriver disse historiene. Hva driver dem?

Hva gjør meg glad? (Hyggelige folk, god organisering) Hva gjør meg tilfreds? (God mat) Hva gjør at jeg vil stå opp om morgenen? (Mulighetene)

Hva gjør journalisten som valgte å lage forsidestoff av Einar Førdes utroskap glad? Hva gjør denne tilfreds? Hva gjør at denne vil stå opp om morgenen? Og neste dag lage en forsidesak av at barna synes det var å tråkke over streken?

Moral, streker, grenser, privatlivets fred. Det handler kanskje også om dette. Men jeg er først og fremst nysgjerrig på hva som foregår inne i et hode når man titter på den nytrykte forsidesaken sin: Einar Førde pleiet sin elskerinne på dødsleiet. Har man endelig lykkes? Har man fått et ben innenfor den bransjen man så gjerne vil være en del av?

Jeg kjenner ønsket og jeg kjenner følelsen, selv om den er knyttet til en annen bransje.
Men hva er man villig til å gi for å lykkes?
Og innebærer det å lykkes lykke?

ukulele
en underkjole som lukter solkrem
tre smilerynker
en statue av den hinduistiske guden for kreativitet
ti cd´er
to utgaver av Kim Hiortøys bok (jeg har gitt bort en til lillebror)
en veldig fin, sort kjole
en lat dag med de beste på uteplassen hos marihøna. og det var sol
festivaljobbingserfaring
morsomme bilder tatt med mobilkamera
snorkleminner fra ukjent farvann
mange nye, spennende bekjentskaper

I sommer har jeg blitt mange ting rikere.Det er skikkelig backstage på festival, det...

Alt man rekker på et døgn

lørdag kveld;
23.50: Jeg går ut døra hos mamma. På rommet ligger klær strødd og på piano ligger en bunke skrivebøker. Ting som bor i Trondheim sammen med meg. Og på nattbordet ligger billetten. Oslo - Trondheim, 22.15, søndag kveld.

00.30: Jeg ankommer Rockefeller for frivilligfest. Vi danser, vi drikker, vi bades i sjampanje. Det er det man får igjen for å jobbe uten lønn.

03.30: Jeg ankommer nasjpeigel. Vi prater, vi drikker, vi søler whiskey på gulvet. Det er det man får igjen for lite søvn.

09.00: Vi drar fra nasjpeigel til 7/11, og kjøper kjøttdeig som blir til hamburger. Jeg sovner.

18.42: Jeg våkner. Vi spiser frokost, vi prater og jeg kjenner at jeg begynner å få litt dårlig tid. Det er det man får igjen for litt dårlig planlegging.

21.30: Jeg ankommer min mors leilighet. Jeg pakker så fort jeg kan.

21.50: Mamma antyder første gang at jeg begynner å få litt knapt med tid.

21.55: Mamma antyder at jeg burde gå.

21.58: Mamma gir meg penger til taxi, mens lillebroren min bærer kofferten ned trappene.

22.05: Jeg sitter i en taxi, med en mørk engel bak rattet. En reddende engel.

22.14: Jeg løper gjennom galleriet mot spor 6.

22.32: Bussjåføren snakker i mikrofonen. Vi er litt sent ute, men er snart klare for avreise.

22.55: Bussjåføren snakker igjen. Da er vi klare for avreise, beklager forsinkelsen.

Jeg er svett, jeg er trøtt og jeg har spist et måltid for lite. Og jeg smiler. Det er det man får igjen for bra folk, fin musikk og late dager.
For en sommer, for et liv.
Oslo! Jeg var der.

Alle gode ting

Kjære regnfulle-dager.

Denne helgen har jeg pådratt meg følgende:

- Blemme på pekegfinger'n, etter å dra fiskesnøret fort mange ganger over samme sted (fordi jeg fikk 3 makrell)
- Litt røde kinn (ellers på kroppen var jeg antakelig mer nøye med smøringa)
- Støle smilemuskler

Det er fint å være på hytta når du har fri!
Håper du nyter ferien din.
Hilsen Hanna.

Alle gode ting er tre ukers ferie. Eller mer.

Men oppfatningen min får du aldri!

Frk. F og herr. S har flyttet, og jeg er invitert på middagsbesøk. Etter maten sitter frk. F i stolen sin, utmattet av tunge løft.

Frk. F: Jeg tror det var TV'en som tok på mest...
Herr. S: Tok på? Vi bar den to trinn sammen, og så bar jeg den alene resten!

Confessions

Hanna: Jeg lyver en del. Neida. Joda. Neida...Denne kvinnen: En løgner?

Ønskeliste, del 1

Jeg vet det er lenge til jul.
Men jeg vet allerede hva jeg ønsker meg mest:

- Immunforsvar

Enough said, del 2

Hørt på en strand, i et ferieparadis:

1: Akkurat nå kunne jeg blitt her for alltid, bare sittet her og... Ja. Følt at livet var perfekt.
2: Jeg tror jeg har sand i trusa.

Enough said.Åjada. Fiji var tidvis svært idyllisk.

Martin

Min bror Martin har en teori om at man kan svare alle spørsmål på følgende måte:

- Ja. Hehehe.

Her vil ja fungere som et svar på tiltalen. Hvis du svarer ja i en situasjon der ja passer vil hehehe fungere som en etterfølgende latter. Denne vil forhåpentligvis virke smigrende på den som snakket til deg. Hvis du svarer ja, og det ikke passer til situasjonen, vil latteren fungere som en ironisk latter. Ja vil dermed ha muligheten til å bety noe annet enn en enighet.

Nå har det seg slik at dette ikke er en utprøvd teori. Martin har vært far for denne teorien i flere år, uten å la den gå ut og leke.

Her er oppfordringen og påminnelsen.

For evig tid vil den være skåret inn i bloggens sider:

En dag, en setning, et svaralternativ.

Ville du stolt på denne mannen?

Badet i blått lys

Mennesker er aldri så vakre som når de er badet i blått lys, og det er de så sjeldent. Men når de først er badet i blått lys, så er det til gjengjeld mengder.

Soundtracket i kveld er blues. Blues som spiller på den strengen som binder hjertet til hjernen og til mellomgulvet. En stemme som treffer deg rett i ansiktet og tar veien inn gjennom munnen, ned i brystet og får gjenlyd i en tom mage. Selv når det er sommer, eller kanskje aller mest fordi det er en sommer der det regner og regner, kan man skjønne mannen som står på scenen når han synger at det er trøbbel i hjemmet hans, i livet hans, i kroppen hans og ting går ikke bra. Og foran denne mannen som synger sin blues og er aldri så sårbår, så sårbar som han aldri er når han snakker med sin kone, der står det en menneskemengde badet i blått lys. De er så vakre. Så vakre at hvem som helst kan elske dem, til og med en gammel mann som synger sin blues, åpner hjertet og synger fra det med all sin kraft.

Sånn bringer vi kanskje ut det beste i hverandre. Du gir oss blått lys og vi gir deg kraft til å synge fra et åpnet hjerte.
Dette er en fisk. Også de er vakre når de er blå.

Gjettelek

Da jeg kjørte buss fra Arendal til Oslo i går satt det to barn foran meg og telte høyt. Veldig høyt, og i kor. De telte noe langs veien, noe det var mange av, som jeg ikke skjønte hva var med en gang. Skilt? Mennesker? Neida. Biler.

La oss ta en gjettelek: Hvor mange biler traff vi i løpet av ti minutter på E18?Dette er en bil.

Henrik og jeg

På mandag fant jeg ut at nå var det på tide å se Ibsens grav. Vi tittet på kartet, og vandret over gravplassen. På veien traff vi to norske damer som snakket en blanding av norsk og engelsk til en polakk. Han lette også etter graven til Ibsen, og vi tok han med oss. Han het Lucas og var på ferie i Norge.

Vi fant mange kjente nordmenn, men ikke Ibsen. Vi delte oss i tre, og saumfarte gravlunden. Mens jeg gikk mellom gravene ringte en venninne. Hun hadde tegnet graven mens hun gikk på videregående, og kunne fortelle at den var overraskende liten; en rektangulær støtte, litt større en normalt.

I det jeg legger på ser jeg Olivia et stykke unna, med begge armene entusiastisk i været. Hun har funnet graven. Vi roper på vår nye, polske venn: Lucas! Lucas kommer løpende. Sammen går vi bort til graven, som består av tre liggende støtter og en diger bauta med en hammer på. Lucas har klart å engasjere et gammelt ektepar i letingen, og de kommer bort til oss og ser på monumentet, det må være lov å kalle det det, mens de snakker norsk til Lucas.

Her er altså graven, sier ekteparet. Ja, sier vi, her er den. Men vet dere hva den hammeren står for? Det er jo et politisk symbol. Ånei, sier de. Han var ikke politiker. Han var forfatter. Ja, sier vi og er usikre på om de tuller eller om de faktisk tror at vi ikke vet hvem Ibsen er. Ja, men han var ingen politisk forfatter, så hvor tror dere den hammeren kommer fra? De tuller ikke. Han var ikke bare forfatter, deler de og øser av sin visdom. Han skrev også teater.

Ajå... Når jeg tenker over det tror jeg faktisk det var han jeg skrev eksamen om i fjor. Var det ikke han som skrev det dere Helle Gabler-stykket?



Henrik og Hanna (og en liten blekksprut)

Kjære pappa.
Vi i stiftelsen Deres datter vil gjerne takke for engasjementet da vi brakte saken til Deres oppmerksomhet. Vi har imidlertidig tatt saken i egne hender, og funnet svaret.
Selvfølgelig gjennom googel.
De beste hilsner,
Hanna

Hammeren på gravmonumentet er et symbol hentet fra diktet "Bergmanden":

Hammerslag på hammerslag
indtil livets siste dag.
Byd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer!
Gravlundsboka, gravferdsetaten

Meg, meg, meg

Hanna
Hei, jeg skal holde et lite foredrag i helgen. Snakke i ti minutter om et tema, og åpne for fem minutter spørsmål etterpå. Kanskje jeg skal snakke om deg...

Olivia
Ja! Hold om meg!

Hanna
Hva kan jeg si om deg, da?

Olivia
Alt. Kan dere bare holde om hvem som helst? Hva som helst?

Hanna
Ja.

Olivia
Hva er poenget?

Hanna
Litt uvisst.
Kanskje jeg skal holde et foredrag om Hannas venner - gjennom tidene.

Olivia
Neinei, bare om meg.

Hanna
Hehe. Mest om deg?

Olivia
Bare om meg.

Epilog: Det viser seg, i research for et passende tema til foredraget, at jeg vet veldig lite om veldig mye. En faktasetning som ikke gjør virkeligheten så mye bedre av at man snur den.
Men i hvert fall litt: Det viser seg at jeg vet veldig mye om veldig lite.
En nesten-sann faktasetning.

Fijitid

Paraseiling-mann i oransj t-skjorte: - He will be here soon.
Mamma som har sittet på strand i en og en halv time (som skulle vært femten minutter), for å filme sine barn i det de skal paraseile: - So, half an hour?
Mannen i oransj t-skjorte, litt indignert: - No, sooner. Fiftheen minutes, maybe. (Pause) Fijitime.
Fijitid: Et begrep fra Fiji, som brukes om ting man ikke har oversikt over hvor lang tid kan ta.

Logikk

Det er søndag, det er lunsjtid, klokka er fem, det er tilbud på mat og det blir fast food til middag.

Hanna: Hva er greia med to poser? En for kyllingen og en for poteten. Har de en sånn fetisj for at mat ikke skal ta på hverandre?

Olivia: Du kan ikke blande. Da blir det milkshake!

Hanna: ...hvordan blir det milkshake?

Olivia: Nei, altså. Logisk sett.

Hvordan logisk?

Shake, shake. Milkshake!

Fiji

Takket vaere en tur til Island i tiende klasse gikk Hannas pass ut allerede for et par aar siden, antakelig ikke lenge etter at de elektroniske passene ble innfoert. Dette foerer til at hun i dag er innehaver av et elektronisk pass og kom seg trygt frem til Fiji for nesten to uker siden.

Siden den gang har hun opplevd aa bli mistenkt for inntak av dop, av sin egen familie: Hva annet enn dette kunne foere til hennes tidlige morgener og daglige treningsoekter?

Kunne det ogsaa vaere dopet som foerte til hennes eventyr i luften? Etter bare noen faa dager befant frk. Hvattum (How do you pronounce that?) seg i nesten loese luften, flere titalls meter over vannet, trukket etter en baat.

Naar man har vaert saa hoeyt oppe maa vel nedturen komme, tenkte frk. Hvattum og det skulle hun ha helt rett i. For foerste gang befant hun seg under vann, med en snorkel som pusteredskap. Saltvann i oeynene til tross, der nede fant hun en annen verden. Korallrev, smaafisk og, i det mor og bror begge var utenfor rekkevidde for aa bekrefte eller avkrefte, en rokke. Den var ca saa lang, sa frk. Hvattum da hun satte foettene paa land, og strakk armene saa langt hun kunne til hver sin side.

Slik var altsaa tiden flydd av sted, med korte og lange avbrekk i sol og vann, og frk. Hvattum skjoente at alle gode ting maa ta slutt. Hun pakket sin koffert, som hun slet litt med aa lukke etter innkjoep av en indisk hindugud og en ukulele, og skulle snart vende snuten mot en tigerstad langt borte, paa vei til nye eventyr.

Dette skulle vært en post om at vi reiser til Fiji i morgen tidlig, og skal kose oss og slappe av i to uker

Så ble klokka halv to og det var under tolv timer til vi skulle reise, og mamma lurte på om jeg hadde elektronisk pass. Jeg ante ikke. Jeg ante ikke hvordan et elektronisk pass ser ut.

- Hvorfor trenger jeg det?
- Mellomlanding eller stopp i USA.
- Ah. Fikk du vite det nå?

Mamma liker ikke lese papirer før hun må.
Må er tydeligvis relativt.

Lurer du på hvordan et elektronisk pass ser ut? Slik:
Foto: Scanpix/ Stein J. Bjørge

Alle duene, minus en

I går så jeg en ordentlig død due. Den lå på bakken. Det så ut som om noen hadde skutt ut magen på den, og så lagt en jorbæris der i stedet for. Opp av hullet, der det skulle vært mage, stod det en iskjeks og ut av dua hadde det sevet rosa is. Nå hadde det størknet i en dam rundt den grå dua.

Det slår meg at grått og rosa er ganske fint sammen.
Åjada, grått og rosa. Nydelig.

Enough said, del 1

I forrige uke kom det en fyr heseblende inn mens jeg satt i Betonghaven, og spurte marihøna som var på jobb om han kunne få en plastpose. Hun lette litt mens han trippet rundt foran baren. Jeg har bare en diger, svart søppelsekk. Går det bra? spurte marihøna. Ja, svarte trippefyren, det går fint.

Jeg ble nysgjerrig. Hvem trenger en plastpose, og bryr seg ikke om størrelsen? Hva skal han bruke plastposen til? Jeg spurte. Hva skal du bruke plastposen til? Han så litt forlegen ut. Jeg har en kamerat. Han er litt dårlig. Han skal ta taxi hjem.

Enough said.

For noen dager siden ble jeg gående ved siden av en guttegjeng på gaten. Jeg oppdaget at en av dem hadde et underlig skille på kinnet; han hadde fin farge i ansiktet, men fra foran øret ned til haken hadde han en hvit stripe.

Så oppdaget jeg at det var enda en av guttene som hadde dette skillet. Jeg så frem og tilbake mellom de tre som gikk foran meg og de to som gikk ved siden av meg, og oppdaget at de alle hadde en hvit stripe fra øret til haken. Jeg la to og to sammen, tok mot til meg og spurte: Unnskyld, er dere i militæret?

Ja, svarte gutten og smilte.Han tenkte nok at kveldens sjekking ble lettere enn han hadde sett for seg. Hvordan skjønte du det? Håret?

Eh... Det var ikke helt det som gjorde meg oppmerksom.

People of the World, del 1

Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud
Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud
Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud
Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud

Hanne Skille Reitan kom inn på teaterskolen.
Og Gud sa: People of the world, gled dere til å se teater i fremtiden.

Alle duene, alle duene. Heisann, hoppsan, fallerallera.

I dag drepte jeg en due. Jeg syklet og plutselig var den der. Jeg prøvde å styre unna, men jeg regnet strengt tatt med at den kom til å lette. Plutselig lå den der. Den hadde et litt ekkelt sykkelmerke over seg. På skrå, langs deler av kroppen og over halsen. Jeg la merke til at jeg har ganske tykke sykkelhjul.

Jeg var ikke sikker på at den var helt død. I en film jeg så for et par år siden ble en dame påkjørt av en trailer, og en fyr krabbet under den og stakk et eller annet inn i brystet hennes så hun skulle få puste. Skikkelig ekkelt, men hun overlevde og på slutten av filmen ble de sammen.

Jeg satte meg på knærne og prøvde å høre om den pustet. Jeg har aldri hørt en due puste, så jeg ante ikke hva jeg hørte etter. Jeg la en finger inntil den flate halsen. Ingen puls. Hva forventet jeg? Halsen var helt flat.

Jeg lurte på om jeg skulle ringe politiet; man gjør det hvis man treffer en elg med bilen. Hvis man overlever da. Jeg tok meg selv til hodet, til armene og til brystet, og kunne konstatere at jeg var helt uskadd. Takk Gud! Jeg hadde vært veldig heldig.

Sakte merket jeg at sympatien jeg hadde følt for duen da jeg så sykkelhjulmerket forsvant. Jeg bestemte meg fort for at det ikke var vits i å trekke politiet inn i saken. Dette er faktisk en sykkelsti. Du har vinger, og meningen er at du skal fly, sa jeg før jeg tørket av det værste klinet på sykkelhjulet med et blad og syklet videre.

Ting som ikke er morsomme, del 1

Olivia fortale meg om da hun surfet på stranda i Rio. Det var så fint og flott og varmt og godt, og plutselig hadde noen ropt hai, hai!, men så var det bare tull. Ha ha.

Ikke morsomt.

Ferskpresset juice

T skryter av at en som skal flytte inn der han bor har appelsinpresse. Han gleder seg til å drikke ferskpresset juice. M har vært borti det før:

M: Husk å legge appelsinen i kjøleskapet først.
T: Hvorfor det?
M: Hvis ikke blir det varm juice.
T: Det går an å sette juicen i kjøleskapet.
Men da blir den ikke ferskpresset.Mmm...