I min tid

I helgen har det vært H-helg på UKA. Husfolkets-helg. De nettopp-ferdige, de litt-gamle og de aktive Samfundet-funkene har funnet veien tilbake til vide og trange gangene for å se revy, spise god mat og forfalle en smule. Og snakke om seg selv; I min tid...

På fredag var det tydelige spor av fest da jeg kom til kontoret. Ikke bare inne på kontoret. Litt nede i trappa la det knust, brunt glass og rester av serpentiner. Foran meg gikk det en jevnaldrende med sine foreldre. Jeg fikk en intens trang til å forklare at vi ikke bare fester, at vi jobber mange timer i døgnet, gratis, for intet annet enn verdien av vårt eget arbeid og en brus i ny og ne. Det pleier ikke se sånn ut alltid, sa jeg høyt og de snudde seg. De så på meg, de så på gulvet, de så på meg igjen og svarte: I min tid... Da så det alltid sånn ut.

Ah, det historiske suset av gamle Husfolk på Huset.