Han satte seg på huk ved siden av dyret, stakk nesa nesten borti og så nøye på det. Det morsomme meg pinnedyr, sa han, er at de ser ut som pinner. Vi satt i stillhet en stund og så på pinnedyret. Det beveget seg ikke. Han tok pinnedyret varsomt mellom tommel og pekefinger, førte det opp til ansiktet mitt og lot meg se dyret på nært hold, før han tok det i munnen, tygget og svelget.
Joda, sa han. Det smaker som pinne også.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
Yuuuk!!! Er det sant?
eh. WHAT!?
(men hvis dette virkelig har funnet sted er jeg misunnelig, fordi jeg har aldri opplevd noen som gjør slikt...)
:)
Bløff.
Men jeg så et ekte pinnedyr.
Jeg trur de smaker pinne.
Post a Comment