Romeo og Hanna

For et par timer siden gikk strømmen i hele huset. Jeg fant frem en lighter og følte meg delvis frem til kjøkkenet der Master-G og Pamela stod og tittet ut av vinduet. Jeg tente noen stearinlys og gikk opp på rommet mitt igjen der jeg tente noen flere. Nå skal jeg sannelig få spilt litt på tangentene, det har jeg ikke gjort denne uken, tenkte jeg og tente noen stearinlys ved keyboardet mitt. Det elektroniske keyboardet som selvfølgelig trenger strøm for å virke. Nei, da kan jeg sy litt i stedet for, tenkte jeg. På den elektriske symaskinen min. Sannelig godt at jeg har en liten macbook som er nyladet, tenkte jeg og klappet på Olivia (den heter det). Men hva var dette? Internett, borte? Det elektroniske internettet. Så satte jeg meg ned med gitaren, som for det meste har støvet ned siden jeg kjøpte keyboard i august. Flaks: Romeo (den heter det) er halvakustisk.

Etter en halvtimes tid kom lyset tilbake og jeg fortet meg å skru det av.
Det er ikke hver dag jeg tenner stearinlys og tar meg tid til Romeo.Gitaren ble navngitt ut fra følgende kriteria: Det må passe i setningen "Jeg kan ikke, jeg skal hjem til guttenavn". Det er kanskje på tide at keyboardet og symaskinen får navn snart.