I dag gikk jeg hjem fra Dragvoll. Jeg hadde følge en stund og så gikk jeg alene. Jeg hadde følge den første delen (som egentlig er ganske fin, men mye lenger enn man tror) og gikk alene den andre delen (som er penest når det er snø og lite trafikk). Jeg hørte på Frank Sinatra og gikk cabaret-gange.
Da jeg gikk i 10.klasse samlet klasseforstanderen alle jentene og snakket om baksnakking. Dere burde skamme dere, sauehoder, sa hun. Hanna er den eneste i dette rommet som kommer til å gå ut av ungdomsskolen med ryggraden i behold. Jeg var sikkert ikke den eneste som gjorde det (hadde ryggmargen i behold, altså), men det var veldig hyggelig å bli trukket frem på den måten. Jeg minnes at jeg så på det som en mulighet til å rødme. Veldig hyggelig.
Når jeg kom til det siste krysser tok jeg the road less traveled. Vanligvis pleier jeg å gå rett ned, men det er fordi jeg pleier å gå til byen og ikke mot Samfundet. I dag tok jeg til venstre. Store fortau, god cabaret-plass. Ingen hjemme i husene og mulighet for allsang med busker og andre vekster langs veien. Jeg møtte en kamerat og fikk en klem. Jeg så en fin hund. I took the one less traveled by, and that has made all the difference.
Det er sånn hver gang. Det har alt å si, det med hvilke vei man tar. Hva man velger å gjøre. Hva man velger å si. Hva man velger å ikke si.
How come no-one told me
All throughout history
The loneliest people
Were the ones who always spoke the truth
Det synger Kings of Convenience om.
Og jeg tenker at man trenger ikke være ensom. Man er ikke alene om det. Selv på the road less traveled by kan man finne noen som gir bort en klem.
Thursday, November 22, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
6 comments:
Du skriver så utrolig fint!
And I Had To..
hihi, du er kul Hanna!
skulle likt å se deg musical-spasere forbi :)
for guds skyld send en mail til diverse norske magasiner og faa noen artikler publisert!
... og saa kan du jo alltids tjene litt penger og bli med meg til asia neste sommer :)
Veldig fint å lese bloggen din Hannah. Jeg synes du skriver veldig bra, og det er ikke noe jeg bare sier. Jeg tenker at du en dag kommer til å skrive en bok, et filmmanuskript eller en diktsamling. Da kan jeg godte meg å si "var det ikke det jeg sa"
Tusen takk, det er veldig hyggelig å få sånn tilbakemelding!
Du kan godt få si det hvis det går i oppfyllelse, Skantze:)
Post a Comment