Fra Utopia til den virkelige verden: Hva skjer?
De siste ukene har jeg syklet, gått, krøpet forbi diverse utsalgssteder for de trykte medier og smuglest forsider. Englesnakk, heksebrenning og utroskap har preget nyhetsbildet den siste tiden.
Mange medier sitter med en enorm makt; makten til å velge bort det man ikke liker. Man gir plass til sine personlige favoritter og gir andre mindre plass. Sånn fungerer media i dag. Det er en annen debatt. Den kan vi ta senere og helst et annet sted.
Men Tenk om, sa M, journalistene tenkte det samme om krig. For man skriver da om krig selv om man ikke liker det.
Eller... Liker man krig? Det som har slått meg etter å ha smuglest de siste ukenes forsider er at det finnes mennesker bak alle disse historiene. Åpenbart nok mennesker som snakker med engler eller er utro, og nå skrives og trykkes historier om dem. Men også mennesker som skriver disse historiene. Hva driver dem?
Hva gjør meg glad? (Hyggelige folk, god organisering) Hva gjør meg tilfreds? (God mat) Hva gjør at jeg vil stå opp om morgenen? (Mulighetene)
Hva gjør journalisten som valgte å lage forsidestoff av Einar Førdes utroskap glad? Hva gjør denne tilfreds? Hva gjør at denne vil stå opp om morgenen? Og neste dag lage en forsidesak av at barna synes det var å tråkke over streken?
Moral, streker, grenser, privatlivets fred. Det handler kanskje også om dette. Men jeg er først og fremst nysgjerrig på hva som foregår inne i et hode når man titter på den nytrykte forsidesaken sin: Einar Førde pleiet sin elskerinne på dødsleiet. Har man endelig lykkes? Har man fått et ben innenfor den bransjen man så gjerne vil være en del av?
Jeg kjenner ønsket og jeg kjenner følelsen, selv om den er knyttet til en annen bransje.
Men hva er man villig til å gi for å lykkes?
Og innebærer det å lykkes lykke?
- Hanna Hvattum
- Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things. (I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
Klasselisten
-
-
-
Lansering av Kokong#215 years ago
-
-
Den stille bloggen15 years ago
-
Kokongen åpner seg15 years ago
-
Intervju med Erlend Loe15 years ago
-
-
-
-
-
9 comments:
Mulig svar:
"Lykkes" = "Sykkel".
Tenk litt på den!
Hva som egner seg som forside på vg: Noe som selger bra -> VG får masse penger -> sjefen i VG blir glad -> Arbeiderene i VG får penger -> Alle blir glade.
qed.
Eneste spørsmålet da er hvorfor Einar Førde og elskerinne selger bra...
Eller oppsummert i noe mer tvilsomt; Se&Hør står for 7% av den totale blad-omsetninga til Narvesen (porno står for 4%)...
Virker som folk er glad i å lese om andres feil og skavanker. De må gjerne være litt kjente i tillegg.
Men jeg tror eirik banker spikeren på huet med at det er jaget etter å skrive noe som "selger" eller blir "lest" og der vinner nok det tabloide over det intellektuelle hver gang.
Til "Eirik" og "Andy":
Det virker som om vi intellektuelle til stadighet glemmer at brorparten av Norges tarvelige befolkning tilhører den tabloid- og pornohungrige gruppen Folk Flest™. Pølseveven går som aldri før.
Salget av Se & Hør har for øvrig forbigått både lefser og varmt hvetebrød hos de fleste lokale butikker og samvirkelag rundt om i distriktene.
Jeg lar meg likevel provosere av ytterligere sleivspark mot mediene - vi har hørt det før! I motsetning til politikeres utenomekteskapelige krumspring, er tabloidaviser hverken nyheter, noe å skrive hjem om eller noe stort mysterium. OK?
Kamerater, la folket nyte sitt brød og sirkus, bit tennene sammen og les deres Nietzsche i stillhet.
@sterrich: Ikke dumt:)
Men: Dette er ikke ment som nok et sleivspark mot media. At nyheter om kjendiser selger overrasker meg på ingen måte. Jeg kjøper ikke, men noen gjør tydeligvis det. (Færre en før, Dagbladet og VG går ned, mens Klassekampen, Morgenbladet og Dagsavisa går opp.)
Det jeg synes er spennende er at noen sitter og skriver disse sakene. Det er ikke et sleivspark mot dem heller, men det er tydelig at verden er påvirket av sin egen medievirkelighet når man det finnes folk som synes det er greit å bruke livet sitt på å jobbe for aviser som har et slikt fokus. Jeg vet ikke hva de tenker, men det gjør meg nysgjerrig.
Og enda mer bevisst på at det ikke skal ha større plass i mitt liv enn det får ved bare å eksistere.
@hanna: og da er det så ustanselig behagelig at en kan smuglese alt dette sladderet på internetten uten at noen ser deg, mens du alltid sørger for å bli sett med morgenbladet under arma på vei til en intellektuell forelesning.
Lenge leve hemli'-nettet!
Hehe... Dere ser meg kanskje ikke, men nettavisene ser deg. De registrer hver gang vi trykker på Aylar har fått ny nesehårtrimmer. Selv om vi etter å ha lest nyheten sier at vi synes det er teit å bruke nyhetsplass på det. Også skriver de sannelig om det neste gang og.
Derfor leser jeg bare depesjer.no, de få gangene jeg leser nyheter. Kanskje må jeg snart komme tilbake til midten, for nå er jeg muligens for lite oppdatert.
Jeg tror det er en treningssak. Det er skremmende hvor lett det er å tro at man vil lese sånne nyheter hvis det er en vane. Men etter en stund (ca et år for mitt vedkommende) vil også savnet etter uvesentlig nyheter forsvinne. Anbefales:)
Og Morgenbladet... Jeg har ikke råd til et eneste avisabonnement. Men hvis du vil sponse meg er du hjertlig velkommen:) Jeg trenger bare lørdagsutgaven, tenker jeg.
Avisenes har et samfunnsoppdrag, som handler om at folk har krav på informasjon. Det er en balansegang mellom det elitiske bedrevitende journalister mener folk BØR lese (Morgenbladet) og det folk flest VIL lese (Se og Hør, enten vi liker det eller ei), og den er ikke enkel.
Når noen blir drept på trikken, når noen blir voldtatt på vei hjem fra byen, når politikere bryter løfter, når samfunnstopper snyter på skatten og når statsministerens sønn tar selvmord, så har folk krav på å vite det. Det berører samfunnet vi lever i. Det er viktig. Hva er alternativet, evig bygdesladder om hver minste ting som skjer av en viss betydning?
Så får vi heller leve med en Aylar-forside i ny og ne. Avisene må tross alt lage forsider som selger aviser, og det er på grunn av oss - leserne - at kjendiseri og sensasjonsjournalistikk selger godt. Avisene må selge for å tjene pengene som trengs til den VIKTIGE journalistikken. For den er ressurskrevende og dyr i drift. Undersøkende journalistikk er et enormt økonomisk tapsprosjekt. Det tar uker og måneder, og resulterer kanskje i to-tre forsider og 10-12 sider tekst. Og veldig ofte er undersøkelsen resultatløs, eller den viser at det ikke var noen sak likevel. Men av og til slår det til: Romerike Vannverk, Helse Sør, Gardermoen, Telenor, Bouchikhi, trygdejuks, Oslo Taxi, klasevåpen.
Post a Comment