Tran

Vi kan fly.
Også klarer vi ikke å få tran til å smake godt.

En tur på Ikea

Du er ganske mjuk, du, sa djM i det jeg klarte å lukke egget helt. Ja, sa jeg. Jeg er ganske myk. Vi burde hatt kamera, sa E2. Ja, sa jeg, vi burde hatt kamera. Jeg har faktisk et i lomma. Jeg krøllet meg rundt inne i egget og klarte å lirke ut mobilen, med et ganske-dårlig mobilkamera som fikk duge.

KLIKKDet ble veldig fint, sa E2. Men det synes ikke så godt at du sitter inne i egget, og at det er et egg i barnestørrelse. Vi burde filme, sa djM. Det er filmkamera på mobilen, sa jeg.

SNURR FILM

Ikea er så græslig kult, sa djM. (Sånn ca, i hvert fall, hun er ikke som oss andre. Hun er fra Stavanger.) Vi nikket. Tenker dere det samme som jeg, spurte E2 og nikket mot en installasjon. En installasjon, laget bare til oss. Fra omtenksomme Ikea:Det var på tide å skli på sklien vår. Og så spise kjøttboller til middag.

Nærbutikk

I dag startet jeg dagen på et legekontor. Nei, det er ikke en bakterie. Det er nok virus. Du må bare slappe av. Ok. Må man, så må man.

Jeg tar bussen tre stasjoner og går innom nærbutikken på veien hjem. Banan, honning, melk. Ok, jeg tror jeg har det jeg trenger.

Jeg tar det jeg har og legger det ut over kjøkkenbordet. Jeg varmer melken og tar en skje honning i en kopp. Jeg er klar for å bli frisk.

Vent. Jeg har glemt å handle papirlommetørkler. Ok, jeg går til nærbutikken (den er veldig nær) og handler det jeg har glemt. (Hei, igjen.)

Jeg setter meg i sengen og drikker melk med honning. Den er akkurat passe varm. Halsen min føles fin og glatt på innsiden. Nesten som silke, sammenlignet med i går. Jeg legger meg ned i sengen, og lukker øynene.

Vent. Jeg har glemt å handle nesespray. Jeg får nesten ikke puste når jeg ligger på siden.
Ok. Jeg kan ikke gå til nærbutikken enda.
Ikke før damen i kassen har gått hjem.Se så glad hun ser ut. Mmm, nesespray...

Ting som ikke er morsomme, del 2

Så... Jeg var innom en musikkforretning i dag. Jeg kjøpte en gitarholder. Den skal henge på veggen, og føre til at gitaren min tar mindre plass på gulvet.

Så, sa fyren som jobbet i butikken. Du bare spør en gutt, eller mann, som er i nærheten om han kan hjelpe deg med å skru opp holderen.
Haha, sa jeg. Eller jeg lo, da.

Så betalte jeg.

Så sa fyren som jobbet i butikken Du bare spør en gutt, eller en mann, som er i nærheten om han kan hjelpe deg med å skru opp holderen.

Da skjønte jeg at han ikke spøkte første gangen.

Det gjorde ikke jeg heller da jeg sa at jeg har drill.
Og jeg er ikke redd for å bruke den.
Ern, ern. Typisk drill.

Livets skole, del 2

(eller den som anser seg som ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig)
Problem: Trøtt, sliten. Litt syk.
Løsningsforslag: Danse det av seg.

Konklusjon: Det funket ikke så bra.
Men det var veldig gøy.
I går.Vi fikk en fjær hver av Dj'en fordi vi danset. Min var gul, og litt mindre enn den på bildet. Han har sikkert danset mange ganger når Indigranskauen spiller.

Å lykkes

Fra Utopia til den virkelige verden: Hva skjer?

De siste ukene har jeg syklet, gått, krøpet forbi diverse utsalgssteder for de trykte medier og smuglest forsider. Englesnakk, heksebrenning og utroskap har preget nyhetsbildet den siste tiden.

Mange medier sitter med en enorm makt; makten til å velge bort det man ikke liker. Man gir plass til sine personlige favoritter og gir andre mindre plass. Sånn fungerer media i dag. Det er en annen debatt. Den kan vi ta senere og helst et annet sted.
Men Tenk om, sa M, journalistene tenkte det samme om krig. For man skriver da om krig selv om man ikke liker det.

Eller... Liker man krig? Det som har slått meg etter å ha smuglest de siste ukenes forsider er at det finnes mennesker bak alle disse historiene. Åpenbart nok mennesker som snakker med engler eller er utro, og nå skrives og trykkes historier om dem. Men også mennesker som skriver disse historiene. Hva driver dem?

Hva gjør meg glad? (Hyggelige folk, god organisering) Hva gjør meg tilfreds? (God mat) Hva gjør at jeg vil stå opp om morgenen? (Mulighetene)

Hva gjør journalisten som valgte å lage forsidestoff av Einar Førdes utroskap glad? Hva gjør denne tilfreds? Hva gjør at denne vil stå opp om morgenen? Og neste dag lage en forsidesak av at barna synes det var å tråkke over streken?

Moral, streker, grenser, privatlivets fred. Det handler kanskje også om dette. Men jeg er først og fremst nysgjerrig på hva som foregår inne i et hode når man titter på den nytrykte forsidesaken sin: Einar Førde pleiet sin elskerinne på dødsleiet. Har man endelig lykkes? Har man fått et ben innenfor den bransjen man så gjerne vil være en del av?

Jeg kjenner ønsket og jeg kjenner følelsen, selv om den er knyttet til en annen bransje.
Men hva er man villig til å gi for å lykkes?
Og innebærer det å lykkes lykke?

ukulele
en underkjole som lukter solkrem
tre smilerynker
en statue av den hinduistiske guden for kreativitet
ti cd´er
to utgaver av Kim Hiortøys bok (jeg har gitt bort en til lillebror)
en veldig fin, sort kjole
en lat dag med de beste på uteplassen hos marihøna. og det var sol
festivaljobbingserfaring
morsomme bilder tatt med mobilkamera
snorkleminner fra ukjent farvann
mange nye, spennende bekjentskaper

I sommer har jeg blitt mange ting rikere.Det er skikkelig backstage på festival, det...

Alt man rekker på et døgn

lørdag kveld;
23.50: Jeg går ut døra hos mamma. På rommet ligger klær strødd og på piano ligger en bunke skrivebøker. Ting som bor i Trondheim sammen med meg. Og på nattbordet ligger billetten. Oslo - Trondheim, 22.15, søndag kveld.

00.30: Jeg ankommer Rockefeller for frivilligfest. Vi danser, vi drikker, vi bades i sjampanje. Det er det man får igjen for å jobbe uten lønn.

03.30: Jeg ankommer nasjpeigel. Vi prater, vi drikker, vi søler whiskey på gulvet. Det er det man får igjen for lite søvn.

09.00: Vi drar fra nasjpeigel til 7/11, og kjøper kjøttdeig som blir til hamburger. Jeg sovner.

18.42: Jeg våkner. Vi spiser frokost, vi prater og jeg kjenner at jeg begynner å få litt dårlig tid. Det er det man får igjen for litt dårlig planlegging.

21.30: Jeg ankommer min mors leilighet. Jeg pakker så fort jeg kan.

21.50: Mamma antyder første gang at jeg begynner å få litt knapt med tid.

21.55: Mamma antyder at jeg burde gå.

21.58: Mamma gir meg penger til taxi, mens lillebroren min bærer kofferten ned trappene.

22.05: Jeg sitter i en taxi, med en mørk engel bak rattet. En reddende engel.

22.14: Jeg løper gjennom galleriet mot spor 6.

22.32: Bussjåføren snakker i mikrofonen. Vi er litt sent ute, men er snart klare for avreise.

22.55: Bussjåføren snakker igjen. Da er vi klare for avreise, beklager forsinkelsen.

Jeg er svett, jeg er trøtt og jeg har spist et måltid for lite. Og jeg smiler. Det er det man får igjen for bra folk, fin musikk og late dager.
For en sommer, for et liv.
Oslo! Jeg var der.

Alle gode ting

Kjære regnfulle-dager.

Denne helgen har jeg pådratt meg følgende:

- Blemme på pekegfinger'n, etter å dra fiskesnøret fort mange ganger over samme sted (fordi jeg fikk 3 makrell)
- Litt røde kinn (ellers på kroppen var jeg antakelig mer nøye med smøringa)
- Støle smilemuskler

Det er fint å være på hytta når du har fri!
Håper du nyter ferien din.
Hilsen Hanna.

Alle gode ting er tre ukers ferie. Eller mer.

Men oppfatningen min får du aldri!

Frk. F og herr. S har flyttet, og jeg er invitert på middagsbesøk. Etter maten sitter frk. F i stolen sin, utmattet av tunge løft.

Frk. F: Jeg tror det var TV'en som tok på mest...
Herr. S: Tok på? Vi bar den to trinn sammen, og så bar jeg den alene resten!

Confessions

Hanna: Jeg lyver en del. Neida. Joda. Neida...Denne kvinnen: En løgner?

Ønskeliste, del 1

Jeg vet det er lenge til jul.
Men jeg vet allerede hva jeg ønsker meg mest:

- Immunforsvar

Enough said, del 2

Hørt på en strand, i et ferieparadis:

1: Akkurat nå kunne jeg blitt her for alltid, bare sittet her og... Ja. Følt at livet var perfekt.
2: Jeg tror jeg har sand i trusa.

Enough said.Åjada. Fiji var tidvis svært idyllisk.