Fiji

Takket vaere en tur til Island i tiende klasse gikk Hannas pass ut allerede for et par aar siden, antakelig ikke lenge etter at de elektroniske passene ble innfoert. Dette foerer til at hun i dag er innehaver av et elektronisk pass og kom seg trygt frem til Fiji for nesten to uker siden.

Siden den gang har hun opplevd aa bli mistenkt for inntak av dop, av sin egen familie: Hva annet enn dette kunne foere til hennes tidlige morgener og daglige treningsoekter?

Kunne det ogsaa vaere dopet som foerte til hennes eventyr i luften? Etter bare noen faa dager befant frk. Hvattum (How do you pronounce that?) seg i nesten loese luften, flere titalls meter over vannet, trukket etter en baat.

Naar man har vaert saa hoeyt oppe maa vel nedturen komme, tenkte frk. Hvattum og det skulle hun ha helt rett i. For foerste gang befant hun seg under vann, med en snorkel som pusteredskap. Saltvann i oeynene til tross, der nede fant hun en annen verden. Korallrev, smaafisk og, i det mor og bror begge var utenfor rekkevidde for aa bekrefte eller avkrefte, en rokke. Den var ca saa lang, sa frk. Hvattum da hun satte foettene paa land, og strakk armene saa langt hun kunne til hver sin side.

Slik var altsaa tiden flydd av sted, med korte og lange avbrekk i sol og vann, og frk. Hvattum skjoente at alle gode ting maa ta slutt. Hun pakket sin koffert, som hun slet litt med aa lukke etter innkjoep av en indisk hindugud og en ukulele, og skulle snart vende snuten mot en tigerstad langt borte, paa vei til nye eventyr.