Badet i blått lys

Mennesker er aldri så vakre som når de er badet i blått lys, og det er de så sjeldent. Men når de først er badet i blått lys, så er det til gjengjeld mengder.

Soundtracket i kveld er blues. Blues som spiller på den strengen som binder hjertet til hjernen og til mellomgulvet. En stemme som treffer deg rett i ansiktet og tar veien inn gjennom munnen, ned i brystet og får gjenlyd i en tom mage. Selv når det er sommer, eller kanskje aller mest fordi det er en sommer der det regner og regner, kan man skjønne mannen som står på scenen når han synger at det er trøbbel i hjemmet hans, i livet hans, i kroppen hans og ting går ikke bra. Og foran denne mannen som synger sin blues og er aldri så sårbår, så sårbar som han aldri er når han snakker med sin kone, der står det en menneskemengde badet i blått lys. De er så vakre. Så vakre at hvem som helst kan elske dem, til og med en gammel mann som synger sin blues, åpner hjertet og synger fra det med all sin kraft.

Sånn bringer vi kanskje ut det beste i hverandre. Du gir oss blått lys og vi gir deg kraft til å synge fra et åpnet hjerte.
Dette er en fisk. Også de er vakre når de er blå.