Henrik og jeg

På mandag fant jeg ut at nå var det på tide å se Ibsens grav. Vi tittet på kartet, og vandret over gravplassen. På veien traff vi to norske damer som snakket en blanding av norsk og engelsk til en polakk. Han lette også etter graven til Ibsen, og vi tok han med oss. Han het Lucas og var på ferie i Norge.

Vi fant mange kjente nordmenn, men ikke Ibsen. Vi delte oss i tre, og saumfarte gravlunden. Mens jeg gikk mellom gravene ringte en venninne. Hun hadde tegnet graven mens hun gikk på videregående, og kunne fortelle at den var overraskende liten; en rektangulær støtte, litt større en normalt.

I det jeg legger på ser jeg Olivia et stykke unna, med begge armene entusiastisk i været. Hun har funnet graven. Vi roper på vår nye, polske venn: Lucas! Lucas kommer løpende. Sammen går vi bort til graven, som består av tre liggende støtter og en diger bauta med en hammer på. Lucas har klart å engasjere et gammelt ektepar i letingen, og de kommer bort til oss og ser på monumentet, det må være lov å kalle det det, mens de snakker norsk til Lucas.

Her er altså graven, sier ekteparet. Ja, sier vi, her er den. Men vet dere hva den hammeren står for? Det er jo et politisk symbol. Ånei, sier de. Han var ikke politiker. Han var forfatter. Ja, sier vi og er usikre på om de tuller eller om de faktisk tror at vi ikke vet hvem Ibsen er. Ja, men han var ingen politisk forfatter, så hvor tror dere den hammeren kommer fra? De tuller ikke. Han var ikke bare forfatter, deler de og øser av sin visdom. Han skrev også teater.

Ajå... Når jeg tenker over det tror jeg faktisk det var han jeg skrev eksamen om i fjor. Var det ikke han som skrev det dere Helle Gabler-stykket?



Henrik og Hanna (og en liten blekksprut)

Kjære pappa.
Vi i stiftelsen Deres datter vil gjerne takke for engasjementet da vi brakte saken til Deres oppmerksomhet. Vi har imidlertidig tatt saken i egne hender, og funnet svaret.
Selvfølgelig gjennom googel.
De beste hilsner,
Hanna

Hammeren på gravmonumentet er et symbol hentet fra diktet "Bergmanden":

Hammerslag på hammerslag
indtil livets siste dag.
Byd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer!
Gravlundsboka, gravferdsetaten