For noen dager siden ble jeg gående ved siden av en guttegjeng på gaten. Jeg oppdaget at en av dem hadde et underlig skille på kinnet; han hadde fin farge i ansiktet, men fra foran øret ned til haken hadde han en hvit stripe.
Så oppdaget jeg at det var enda en av guttene som hadde dette skillet. Jeg så frem og tilbake mellom de tre som gikk foran meg og de to som gikk ved siden av meg, og oppdaget at de alle hadde en hvit stripe fra øret til haken. Jeg la to og to sammen, tok mot til meg og spurte: Unnskyld, er dere i militæret?
Ja, svarte gutten og smilte.Han tenkte nok at kveldens sjekking ble lettere enn han hadde sett for seg. Hvordan skjønte du det? Håret?
Eh... Det var ikke helt det som gjorde meg oppmerksom.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Sjarmerende. I troppen min var det brun fra håndleddet og opp til rett over albuen som var det tøffe. Og seff fra t-skjortebuen og opp til båtlua.
Sjarmerende, når vi i tillegg var ute hver dag hele året uansett vær, så var vi veldig brune, de få centimetra som var synlig.
Ett solbrent år i bukseseler og plym.
Gardister, vet du... Sånn er det med den hatten. Skal ikke mer enn et lite statsbesøk eller en vakt til så har man skille.
@andy: du lever! Godt å ha deg tilbake i kommentatorboksen:)
@anonymous: Åjada, de var i garden og var på Oslo-sjekking. Skarpt observert!
@hanna: Hvis du studerer nøye så vil du se hanskeskillet... (jeg var oxo gardist)
@andy: joda, vi lever om bare litt kjapt for tiden. Alt skal jo gå så fort, så her løper vi i mellom sommerjobb og vanligjobb. Det var ikke noe kjempetriks egentlig.
Mest fornøyd med at jeg ikke fikk den sommerjobben jeg initielt hadde tenkt å ta på toppen av dette. (Planlegging av ting innenfor personlig sfære er ikke min sterke side).
Så da får blogistan lide litt, men jeg snoker og leser det meste... om iallefall med et halvt øye :-)
Post a Comment