Marmelade

Nå har jeg blitt min mor; jeg spiser marmelade. Jeg har gjort det i flere dager uten å si det til noen. Nå spiser jeg to skiver brød med smør og marmelade og drikker et glass melk.

Mamma pleier ikke å bruke smør på, tror jeg. Hun pleier ikke drikke melk til. Dessuten er klokken snart tre. Om natten. Jeg tror ikke min mor pleier å spise mat midt på natten mens hun vurderer om hun skal sove eller om hun skal spille gitar. Det er det som skiller min mor fra meg. Og noen andre ting.

Mamma pleier å lage seg en salat og ta på seg den grønne ullkåpen når det er kaldt ute eller når hun ikke gidder å ta på seg noe annet fordi hun bare skal sitte på verandaen og drikke kaffe til frokost uansett. Mamma pleier å spørre om hun skal kjøpe noe spesielt når jeg kommer på besøk, og selv om jeg aldri spør om det har hun alltid kakao som man blander ut i varmt vann. Det er godt. Det drikker jeg til frokost mens mamma er ute og jobber i de voksnes verden. Så spiller jeg kanskje litt piano og går på café, og ser litt mer urban ut enn jeg vil, tror jeg.

Mamma pleier å dra tidlig på jobben. Hun sykler uten hjelm og hun sykler som en galing. Pass deg.

Jeg sykler også, men jeg sykler sjeldent tidlig. Jeg sykler uten hjelm, men jeg er en veldig forsiktig syklist. Jeg er litt redd for fart, og dessuten kjenner man vinden i håret selv om det går ganske sakte.

Mamma ler høyt. Særlig når jeg forteller historier. Jeg lurer på om det er sånn at foreldre synes at barna deres er morsomme uansett. Jeg lurer litt på det og konkluderer med at det synes de antakelig ikke.

Jeg drikker opp melken min og tenker på to ting:
1) at marmelade er godt.
2) at nå er det på tide å sove.
Jeg begynner å bli voksen.