Wednesday, June 21, 2006

Et velsignet barn

"Du får aldri min velsignelse til å selge hytta", sa Hanna. Hun mente det oppriktig. Hun følte langt ned i sjela at hun aldri kunne gi Mor velsignelsen til å selge hytta.

Hanna var et vakkert pikebarn. Året var 1990 da hun første gang satte sine ben på gressplenen og tenkte at her ville hun bygge og bo. Hun trengte ikke bygge, fordi det allerde stod en hytte der, og det var fint, for hun var tross alt bare seks år gammel. Bo kunne hun heller ikke gjøre, for hytta var ikke vinterisolert. Men hun bebodde i lengre perioder, opptil to måneder, og noen ganger bygget hun litt også. Hun bygget ikke så mye, men hun var tross alt bare seks år gammel.

Mor bygget, men hun var tross alt litt mer enn seks år gammel. Det var Hanna også blitt. Hun var blitt 18 år og hytta var blitt så råtten at man ikke hadde særlig valg: Noen måtte bygge. Mor ville selge, men Hanna gråt og hulket, og Mor ville at Hanna skulle ha det bra. Så Mor bygget en ny hytte. Men Hanna brukte ikke hytta likevel, og det var ymse grunner til det. Etter tre år ville Mor selge igjen. For det var ingen andre enn Hanna som ville beholde hytta, og Hanna brukte den ikke.

Mor og Hanna møttes på en cafe for å diskutere hvordan de kunne dele på vedlikehold og utleie av hytta. Men Hanna sa noe overraskende: "Jeg tenker vi selger", sa Hanna. Mor så litt sjokkert ut, og Hanna forklarte hva hun tenkte. Mor var svært fornøyd, og de var enige om at en bør hadde blitt løftet av deres skuldre. "Ja, det var greit å bli ferdig med", sa Hanna. "Sannelig bra vi ikke gjorde det til noen big deal og jeg ble dramatisk..." For Hanna hadde kanskje sagt at hun aldri kom til å gi sin velsignelse til å selge hytta. Men hun hadde ikke sagt det på en veldig dramatisk måte. Lillebror på plattingen utenfor hytta. Her immiterer han Ingrid E. Hovig. Selvfølgelig. Han var relativt dramatisk i denne sammenheng. (Se så lang armen hans var! Jeg kan ikke huske at den var spesielt lang på den tiden, men på dette bildet ser det slik ut.)

Saturday, June 17, 2006

Latskap 2

Gamle historier omigjen er latskap... Og det tillater jeg meg selv når det er sommerferie, og jeg tidligere har vært så observant. Dette opplevde jeg da jeg var syk i fjor:

På apoteket var jeg nr ni i køen. Mens jeg satt der, i den kule resept-køen, skjedde det noe gøy i den vanlige køen. En dame skjenet ut til siden og begynte å lage ku-lignende lyder. Greit nok det, sånt skjer jo. Det interessante er folks reaksjoner...

Vi er vel oppdratt til å "ikke se" folk som gjør rare ting. "Ikke stirr", sa mor. Men det gjør jo folk! Det de ikke gjør er å le. Så de resterende kø-menneskene blir stående som om de er ku-flokken hennes, som om de står å tygger drøv mens de ser dumt på henne... Ikke vet jeg, men hvis jeg gjorde noe som var morsomt, så ville jeg heller at folk skulle ledd av det. Når man fortelle en vits eller rauter som en ku på apoteket. Sånt er jo morsomt:) Og når folk ikke ler virker hun
veldig rar!Santarelli skjønner at kuer er morsomme.

Latskap

Jeg laget nudler og pølser. Jeg tok Martin-metoden (som han kaller den selv) for å få vannet av nudlene. Så landet nudlene i vasken. Så lo vi litt, og jeg pekte på dørslaget som også lå i vasken. "Jommen til latskap", sa jeg. "Den vurderte jeg ikke selv om den lå der."
Så lo vi litt til.

Thursday, June 15, 2006

They don't even fit!

Monday, June 12, 2006

Rosa skum

Da jeg vasket håret mitt i dag ble skummet rosa. Og det synes jeg var veldig koselig.
Hvordan kan man klare å tenke kjipe ting når man har rosa hår?

Man kan klare det, men jeg tror man må prøve hardere enn ellers. Akkurat nå er det så varmt ute at når man dusjer for å slutte å være svett, da blir man svett av å ta på seg klærne igjen. Da er det siste man gidder å bruke kreftene på å prøve å tenke kjipe ting. Selv om man ikke hadde hatt lysrosa, overgang til peach-farget hår. Meg og de gamle damene på 80-tallet.
xx
Vi er en fin gjeng, de gamle damene og jeg!

Saturday, June 10, 2006

Blindehund

Blinde har hund. Hunder bajser, selv om de er blitt flinke til ikke å føre blinde ut i uføre. Og jeg lurer på; Plukker de blinde opp bajsen?Blind kvinne med hund. Ser hun ut som hun har tenkt til å plukke bajs med det første? "Plystre, plystre, jeg er blind, så jeg ser ikke bajsen..."

Friday, June 09, 2006

Sommerferie

Det eneste fine med å stå opp tidlig i sommerferien er muligheten til å spise frokost og så legge seg igjen.

Og nå er det nettopp det jeg har gjort.
Min lillebror blir 20 år i dag, og vi har tradisjon tro sunget for han.
Han har fått kake og gave, og vi har spist frokost. Og nå skal jeg legge meg igjen.
Gratulerer med dagen, lillebror!

Wednesday, June 07, 2006

Hanna bruker større deler av språket, del 3.

Hambus.

Dette er ordet man leter etter når man vil at noen skal ta med noe å sette den varme kjelen på. Kan du ta med en... noe å sette den varme kjelen på? Fra nå av kan man si; Kan du ta med en hambus?

Her skulle det være et bilde av en hambus. Kanskje kan jeg fikse det senere. Men inntill videre satte jeg inn dette kule bilde av den kule toppen og den raffe buksa mi. Kitch, ass!

Friday, June 02, 2006

Picture me!

xx
with blond hair