Gamle historier omigjen er latskap... Og det tillater jeg meg selv når det er sommerferie, og jeg tidligere har vært så observant. Dette opplevde jeg da jeg var syk i fjor:
På apoteket var jeg nr ni i køen. Mens jeg satt der, i den kule resept-køen, skjedde det noe gøy i den vanlige køen. En dame skjenet ut til siden og begynte å lage ku-lignende lyder. Greit nok det, sånt skjer jo. Det interessante er folks reaksjoner...
Vi er vel oppdratt til å "ikke se" folk som gjør rare ting. "Ikke stirr", sa mor. Men det gjør jo folk! Det de ikke gjør er å le. Så de resterende kø-menneskene blir stående som om de er ku-flokken hennes, som om de står å tygger drøv mens de ser dumt på henne... Ikke vet jeg, men hvis jeg gjorde noe som var morsomt, så ville jeg heller at folk skulle ledd av det. Når man fortelle en vits eller rauter som en ku på apoteket. Sånt er jo morsomt:) Og når folk ikke ler virker hun veldig rar!Santarelli skjønner at kuer er morsomme.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment