Verksted for Virkelighetsendring

29/11
I går gikk jeg endelig innom Verksted for Virkelighetsendring.
Det er et kontor som ligger rett rundt hjørnet for leiligheten, og siden jeg flyttet tilbake i juni har jeg lurt på hva de driver med der.
Jeg banket på før jeg fikk tenkt meg om.

De brukte lang tid på å åpne.
Tok korte skritt fra skrivebordet og bort til døra.
Stod på innsiden og så på meg, minst et minutt.
Jeg rakk å bli tørr i munnen.
Hva gjør dere i et Verksted for Virkelighetsendring?

De endret folk. Til det bedre; dette kontoret inneholdt rett og slett mennesker som satt på en universell sannhet om hva som var den riktige virkeligheten. Også spilte de litt musikk, da vettu. Det blir kanskje mest det siste.

Og kanskje angret jeg på at jeg hadde banket på. Kanskje tenkte jeg at jeg ikke skulle gjort det, fordi det mystiske ofte er finere enn det ekte.
Og kanskje måtte jeg stoppe opp og revurdere tankene mine. Ta inn over meg at jeg lot en påtvunget virkelighet villlede meg, og ombestemme meg med det samme:
Jeg har sett så mange ganger at det ekte er finere enn det mystiske.

Det er folk som tar tak i livene sine, selv om det ikke alltid er lett. Folk som har vokst opp med noen som gjør andre vondt, men som nekter å fortsette i en virkelighet hvor det er normalen. Folk som har opplevd mye urettferdighet, men som ikke lar fortidens sorger diktere fremtiden følelser. Det er folk som tar hva de har, og gjør det aller beste ut av det.

Det virkelige Verksted for Virkelighetsendring er ikke et kontor.
Det er ikke et sted hvor man endrer andre.
Det er et sted der man endrer seg selv.
Det er mennesker (og de hjemmene de skaper) som velger å gå ut av dårlige spor, og skape en virkelighet de kan trives med.