Jula null-åtte

Jeg sitter på en kafé og drikker milkshake. I kroken står det et falskt juletre med gullsløyfer og rosa, gule og grønne lys. Jeg har ikke en eneste julegave klar. Jeg har ikke vært på noen julekonserter. Jeg har ikke bivånet noen tenning av julegran. Jeg har ikke bakt sju slag, jeg har ikke røde sløyfer i håret, jeg har ikke kledd på meg julenisseklær. Jeg har ikke gjort noe som helst for å lete etter julestemningen i år.

I kroken står det et falskt juletre med gullsløyfer og rosa, gule og grønne lys, og jeg tenker at det er det fineste juletreet jeg har sett i år. Det virker ikke som nødvendig pynt, som bare er til for å maskere kjøpepresset, dagene vi ikke rakk å se hverandre og de sure folkene på bussen som en naturlig del av førjulstiden. Det virker ikke som kvalmende glasur på julestemningen ingen fant. For her er alt som det pleier; stemningen er like god, ingen dytter på oss varer vi ikke vil ha, ingen familier drar ungene sine gjennom denne kaféen, skrikende, med advarsler om at SLEMME GUTTER FÅR IKKE LEGO TIL JUL, JONAS!

Jeg er her for å hygge meg. For å slippe unna. For å unngå at denne jula blir en kopi av de siste årene; et jag etter ting, gaver til hundre venner som jeg ikke rekker å se, fordi jeg løper fra butikk til butikk. Donald sett med ett øye fordi jeg aldri er ferdig med å pakke inn de siste gavene før vi burde ha dratt nå, Hanna, mas, jag, mas, helt frem til klokken fire på selveste julaften, da festen er i gang og kakene serveres hos farmor (halv fem for oss, fordi jeg er sent ute).

Jeg skal ikke klage; jeg skal unngå det.
Jeg skal ikke kjøpe hundre gaver; jeg skal treffe menneskene.
Jeg skal ikke lete etter julestemningen; Jeg skal hygge meg.