Dag 3

På julerevyens tredje øvingsdag går en av sangerne bort til den nyansatte, unge regissøren mens han egentlig burde stå på scenen og sier Det var ikke så lurt å ta en karamell i munnen rett før det var min tur. Den sitter veldig godt fast i tennene. Han tar hele neven inn i munnen og piller for å få løs karamellen. Det går fint, sier hun, vi har tid til å vente noen minutter. Før hun får snakket ferdig røsker han til, det er som om han bestemmer seg for at nå skal karamellen ut. Men han røsker hardere enn planlagt og nå ligger det karamell, tenner og blod på gulvet. Han blør ganske kraftig fra munnen og har det tydelig vondt.

Så, så, det går bra, sier regissøren trøstende og prøver seg på den humoristiske tilnærmingen som kan åpne for latter i en trist situasjon. De jobber tross alt med revy. Det er to hele dager igjen til forestilling; karamellen hadde nok vært ute av munnen før den tid, selv om du hadde latt tennene dine være igjen!

Øvelsen avsluttes kort tid etter.
Øvelse gjør mester, roper hun etter revygjengen i det de går ut døra.