#4

Jeg vet ikke hva som er grunnen til at Oslo kommune har valgt ut min bydel som strø-fri bydel i år, men det har de altså gjort. De gamle, som ikke beveger seg noe særlig rundt, merker ikke hvor delt byen er blitt. Det er først når du sklir ut av bydelen og stopper opp straks du kommer inn i en annen, der salt og småstein dekker isen, at du skjønner tegninga.

Men jeg trives, jeg kan ikke si annet. De siste dagene har jeg fått tre nye venner, innen bydelen. En traff jeg på i krysset nedenfor Ica (en ganske kraftig smell), en på veien ved siden av lille-Bislett og en borte ved det store eiketreet. Lina, som jeg traff ved eiketreet, kom jeg bare så vidt borti, men man setter seg fort fast i nye mønstre, og mønsteret var allerede blitt skli-beklag-klag-bli venner.

Jeg skle bortover gaten i rolig tempo da Lina dukket opp ved eiketreet og vi skle så vidt inn i hverandre, stoppet opp og sa beklager. Så klaget vi over kommunen, som har valgt ut vår bydel til strø-fri bydel og så ble vi venner.

Det er hyggelig å bli kjent med folk som bor i området. Jeg opplever en forståelse hos disse nye vennene som jeg har savnet hos de gamle. Nå kommer Lina snart for å drikke te og ta en prat. Det tar bare sju minutter å skli fra henne til meg.