En venninne ringer meg på vei hjem fra byen.
Hun: Ja, tenkte jeg det ikke! Du er våken når klokka er to!
Jeg: Ja, jeg er vel det. Har du vært ute?
Hun: Ja, en liten tur.
Jeg: Er du full?
Hun: Nei, det er jeg ikke. Bare litt brisen.
Jeg: Ok.
Hun: Nå fikk jeg lyst på kebab...
Jeg: Haha, du er full!
Hun: Nei, men det er jo så godt!
Jeg: Særlig...
Hun: Seriøst, jeg er ikke full! Jeg kjøper kebab selv når jeg ikke er full. Men... Hvor er kortet mitt? Herregud! HERREGUD, og hvor er mobilen min?!
Tuesday, August 26, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Hehe, jeg har vært der; gått rundt i ti minutter og lett etter mobilen min, inntil hun jeg pratet med lurte på hva jeg lette etter.. Jeg skjønte ikke før hun nesten var ferdig å le av meg av jeg snakket i den.
Og jeg var edru..
HANNA!Hvor er personvernet?
Du mener alle skjønte det var deg da jeg skrev "en venninne"? :) Jeg er (ganske) opptatt av personvern. Det er (den halv-nakne) naboen min.
Post a Comment