My name is Hanna

Forleden dag kom en gateselger bort til meg. La oss kalle han Oliver, bare fordi det er et stilig navn. Da han fikk se ansiktet mitt så han sjokkert ut, virkelig sjokkert, og spurte; What´s your name?
Hanna, sa jeg.
Oh My God, Really?
Yes, sa jeg.
Where are you from?
Norway, sa jeg.
It´s... Oh... I...
Oliver mistet taleevnen et øyeblikk.
You just look like... You´re sure your name isn´t Carly (eller noe som ligner)?
Yes, I´m sure, sa jeg. My name is Hanna.
Your eyes. Even your voice..., sa Oliver.

Oliver mente at det var fem stykker i verden som så like ut som hverandre. En av mine heter Carly(?) og bor i London. Hun kjenner en gateselger i Oslo. Nå leter jeg etter de resterende tre.
Hi, my name is Hanna.
This is what I look like. (Sometimes I wear my hair down.)
I know that a girl named Carly lives in London, and she looks like me.
I was told there should be five people in world who looks just like me.
If you are one of them, please contact me.