Jeg skjønner hvordan humør du er i, sier min far, når jeg leser bloggen din. Det er fint å ha folk i livet som tenker over hvordan du har det når de leser bloggen din, men jeg tenker at de tar feil. Ingen vet hvordan noen har det, alle tror alle har det som dem i gitte situasjoner. Tror jeg. Jeg tror min far tror jeg er lei meg hvis jeg skriver at jeg er utbrent. Eller kanskje han tror jeg har mye spennende å gjøre. Jeg vet ikke, men jeg tror han tror noe som han tror stemmer, men som kanskje er feil.
Jeg er utslitt; opptil flere dager denne uken har jeg ikke dusjet før jeg må, nærmere fire, jeg sitter i sengen og gjør det jeg må, sender mail, mottar, trykker på svar.
Jeg har en bok som heter Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?
Innimellom, når jeg er sliten og ønsker meg vekk, lurer jeg på hvorfor jeg ikke har det verre når jeg har det så dritt.
Noen har sagt de tror det er et skall, og fordi jeg er en åpen person svarer jeg Jeg (tror jeg) skjønner hva du mener, men jeg kjenner det ikke helt igjen. Jeg ser heller på det som den underlige, tvetydige velsignelsen man oppnår når man har tenkt en tanke eller to om hvordan man vil leve livet sitt.
Underlig. Tvetydig.
- Hanna Hvattum
- Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things. (I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
Klasselisten
-
-
-
Lansering av Kokong#215 years ago
-
-
Den stille bloggen15 years ago
-
Kokongen åpner seg15 years ago
-
Intervju med Erlend Loe15 years ago
-
-
-
-
-
3 comments:
Selve livet er jo tvetydig. Av og til er man i nærheten av å tro at man skjønner litt av det, - selv om man ikke kan være helt sikker. Og man blir ganske ofte overrasket i neste omgang fordi det viser seg å være annerledes. Kanskje skjønner man, kanskje skjønner man ikke, kanskje tror man at man skjønner LITT når man leser en blogg. Som regel er det bedre å prøve å forstå NOE, enn ikke engang å prøve å forstå - tror jeg...
;-P
Ja, det tror jeg ikke bare, det er jeg helt sikker på. At det er bedre å prøve å forstå enn ikke engang å prøve.
Det fine og spennende med livet er kanskje nettopp det at man oppdager at det er noe annet...
Folk ser ofte klisjéene, tror jeg, diagnosene, heller enn det tvetydige. Jeg vet ikke hvorfor de holder seg til slikt, når klisjéene er så kjedelige. Som når folk leser bloggen min og tror jeg er deprimert, fordi jeg hadde en melankolsk dag. Jeg har mange melankolske dager, men de handler ikke om depresjon, det tror jeg ikke. «Den underlige, tvetydige velsignelsen man oppnår når man har tenkt en tanke eller to om hvordan man vil leve livet sitt» – det er veldig godt sagt.
Post a Comment