Jeg er inne hele dagen, jeg er slapp i kroppen. Jeg vet ikke hvor jeg skal i livet, jeg vet ikke hvor jeg skal i verden.
Jeg vet ingenting og velger alltid en intellektuell tilnærming for å prøve å få kontroll.
Men det er LIVET.
Trodde jeg virkelig at jeg noen sinne ville få kontroll?
Hva blir løsningen?
Jeg tar nok en gang opp pennen og prøver å føre tankene i den.
En intellektuelle tilnærmingen som får meg til å føle at jeg mestrer; Om ikke annet er jeg utrolig god på touch.
Tuesday, March 04, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
6 comments:
For noen er det å leve å ta sjanser. Å flytte til store byer eller små øyer. For andre er det å leve å lære seg hvordan man lager pølser hjemme. Det finnes også noen som lever for å lage techno. Sjansen for at de ikke lager techno når de er 60 år, er ganske stor.
Ting forandres.
Å lete er ikke svakt.
Det lukter toast.
Hvordan skriver en touch med penn? Jeg pleier å skrive en litt stygg form for løkkeskrift...
Ellers føler jeg mye av det samme. Selv om jeg burde nærmer meg en avslutning, føles det mest som en ny begynnelse. Begynnelser er skumle, uoversiktlige ting, du ikke vet hva hender med - hvor de tar veien.
men kanskje det er like greit.
Det er sidesporene som til slutt utgjoer sporene:) Og tro meg, touch er et fantastisk godt hjelpemiddel paa veien! Det har bidratt til at jeg er der jeg er i dag; i England og paa vei mot tre bokstaver som gjoer meg velutdannet til slutt. For eksempel. (Og det er bare ett eksempel!)
Touch kombinert med din evne til undring og alternative innfallsvinkler til ordinaere ting kan faa deg hur laangt som helst, Hanna!! Hva enn som blir det neste du gjoer kan du tenke paa det som en mellomstasjon til dit du egentlig vil om fem aar, f.eks. Da blir det meste overkommelig.
Lykke til!!
Jeg spør som nc her; Hvordan skriver en touch med penn? ;P
Også skulle jeg si at jeg linket opp til siden din fra den nye bloggen min jeg, for du fin!
Hilsen Camilla i Japan!
Godt poeng. Det er ikke svakt å lete.
Penn= Det man skriver med. I mitt tilfelle mac, og da avhenger ikke løkkeskriften så mye av touchen. Vi kan kalle det "konseptet penn".
Jeg tror ikke jeg kan tenke at jeg er på mellomstasjonene. Jeg vil tenke at alle stasjonene er de viktigste stoppene... Så langt.
Post a Comment