Wednesday, September 05, 2007

Paraplymelankoli

Som jeg mistenkte har jeg bronkitt. Jeg har fått piller og skal være frisk om 1-2 uker.

Da skal jeg kjøpe meg en tykk vinterkåpe med fliis og dun. Så skal Panama og jeg planlegge en film som skal handle om lengsel. Etter en rask brainstorming med meg selv mellom hosteslagene er dette andre ting jeg tenker at vi kan ha med i filmen vår:

en sykkel
elektronikamusikk (melodiøs)
en boblejakke
paraplymelankoli
en sterk dame med rødt hår
en bassgitar
kim hiortøy
regn (vanskelig å unngå hvis vi skal filme i Trondheim)
et (glass) elghode

Nå tenker jeg at filmen også kan handle om å godta feil hos andre hvis resten er skikkelig bra. Og om forhold som forsvinner fordi man er sta eller redd eller begge deler. Det er som regel en pakke, og det er vinn eller forsvinn.Denne fyren har kule sko og kult undertøy. Hvis han vil kan han få en rolle i filmen.

7 comments:

Karen said...

Si fra hvis dere trenger statister. Jeg kan både kjøpe avis i en kiosk og gå over veien uten at det ser veldig unaturlig ut.

Så bra du har fått vite at det er bronkitt i alle fall, da! Bedre enn å bare vite at man er sjuk. Da kan det jo bare gå en vei. Oppover, altså. God bedring!

Anonymous said...

På en av jentedoene i kjelleren i det huset jeg sitter og leser hver dag står det: "Nå gjør det ikke vondt lenger. Det har det ikke gjort på fem år. Men når jeg tenker etter er det fremdeles bare han jeg vil ha."

For meg er det lengsel, og jeg er redd for å lengte på den måten en dag. En bittersøt pille; om man lengter så er det vel på ekte... Er det ikke?

Hanna Hvattum said...

@karen: Du kan godt få lov til å være statist!

@l for lengsel: Oj. Skal man tenke etter og føle på smerten, eller skal man gjøre noe fort?

Det er vel livets paradoks, at vi alltid stoler mer på smerten og hatet, enn på gleden og kjærligheten. Kanskje vi må slutte å ta den pillen.

Anonymous said...

Den bittersøte pillen er jo vakker i seg selv. Hvem sier at det ikke gir livet mening å savne.

Hvordan kan man stole på gleder som forsvinner så fort, når smerten er der hele tiden?

Anonymous said...

Lengsel etter tosomheten selv om man vet det ikke varer, selv om man vet man ikke vil dele livet med vedkommende vil man gjerne dele bare en liten stund til... Er det rett å starte noe man vet ikke vil vare bare for å nyte det den tida det varer? Eller er det mer 'nobelt' å bare lengte etter det?

Marte Jølbo said...

Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til denne filmen. Jeg er jo 'ufrivillig' nyutnevnt elektronikaekspert, så hvis dere trenger en musikkonsulent stiller jeg gladelig opp. Film er fint. (Og jeg kan godt lobbe litt på festen i kveld for å få med Kim Hiortøy ;) Haha!

Unknown said...

Man kan vel ikke stole på det, og det er det som gjør det så vanskelig. Men jeg har opplevd kjærlighet som like virkelig som smerte, og når man opplever den er det vel viktig å leve i nuet.

Hva er nobelt?

Hurra! Kim Hiortøy... Ja, du må gjerne lobbe litt Marte. Hvis han vil kan han bo hos meg mens vi filmer:) Jeg kan skaffe en ekstra madrass, også kan vi drikke te og spise olivenbrød til frokost. Mens du sjekker ut elektronika.