Universitetet

På stolryggen foran har noen tegnet og malt.

Redd barna

- Når jeg blir stor og rik skal jeg gi halvparten til dere. I hvert fall, kanskje mer. Jeg bor uvanlig dyrt. Og jeg drikker ikke øl.

Jeg hadde alle svarene klare da de gikk mot meg. Så jeg svarte alle på en gang.

Det var en spennende dag for Josefine

For et par uker siden ble Styret invitert på omvisning i Nidarosdomen.
Nydelig.
De åpnet dørene og tok oss med på eventyr.
Opp gikk vi.
Og ned etterpå.Men ikke før vi hadde vært så nærme toppen at bare Gud og den gamle kirketjeneren har vært lenger oppe. Da den gamle kirketjenerens kone nettopp hadde født klatret nemlig kirketjenern ut av spiret, tok fatt på den vesle stigen på utsiden med utstyr for rens under armen og polerte gullkula på toppen av Domen.

Det er ikke før man kommer ned at man skjønner hvor høyt oppe man har vært.
Hver gang.

Råd

Ståle setter seg ned ved bordet vårt, og han aner ikke hva han har begitt seg ut på.
- Kommer dere fra Trondhjem?
- Nei, nei og ja.

Vi samtaler seg som hør og bør. Og etter en stund spør Ståle:
- Kommer dere fra Trondhjem?
- Eh... Fortsatt: Nei, nei og ja.

Han peker på oss (i hvert fall i vår retning), og prøver å følge med når vi forklarer. Cecilie: Greit nok, fra Oslo, bor her. Hanna; Fra Oslo, bor her. Eva; Fra Trondhjem, bor der, har bodd her, både på riktig og feil side av elva, snakker trønder eller noe. Komplisert.

Ståle konsentrerer seg, og for å være sikker på at han forstår spør han:
- Ok. Så hvis jeg skjønner dette rett så er du her nå?

Ja. Det stemmer.
Og dette, barn, er grunnen til at man ikke bør drikke så mye når man skal på byen for å sjekke.
Jeg underbygger min påstand med dette bildet.

Demokratiet og det onde

I dag så jeg en mann som holdt en fiolinkasse i den venstre hånden og hinket på høyre fot.
Det ga meg tilbake litt av troen på demokratiet og håpet om at vi kan vinne over det onde.

Jakten på det vakre

Å lytte til regnet som trommer lett på taket når bakken ber om litt vann er nydelig. Når solen titter opp bak en sky og du ser at sommern ikke er over, da er litt regn på taket mer enn ok.

Men når man våkner for 19´ende dag på rad av at regnet pøser ned i bakgården, oversvømmer veien til skolen, ødelegger håret til gamle damer, da er det ikke ok. Da er det fristende å snu seg, pakke seg inn og la verden bedrive det den pleier å gjøre så tidlig og så sent, mens du drømmer at våren er her allerede.

Noen ganger må man stå opp likevel. Noen ganger må man innse at vintern er på vei og ta på seg strømpebukse i midten av september, ta på seg votter i midten av september.

Og så har man satt fra seg sykkelen sin i Trondheims travleste gate da man drakk kaffe med en fantastisk venninne for nesten en uke siden, og noen har bemerket at sykkelen antakelig er stjålet. Men man går til Trondheims travleste gate fordi sykkelen er av den trofaste typen. Og når man runder hjørnet og ser at den står der, blå og skinnende, åpner himlen seg og lar vannet falle mot bakken. Så du søker ly med noen du ikke kjenner og da ser du det vakreste du har sett på lenge. En dame på 60 år med ravnsvart og sølvgrå manke, et rosa skjerf rundt halsen og et smil om munnen.

Også spør du om du kan ta bilde av henne, og det kan du. Men før hun sykler av gårde lover du at du bare skal vise frem bildet til noen få venner.

Såå... Jeg kan ikke legge ut bildet her. Men du kan se det for deg.
Eller komme på besøk.

Alle vennene mine er superhelter, del 2

I dag kom det en ung-voksen syklende raskt forbi meg i Vollabakken med tettsittende, svart treningsdress og et oransje håndkle festet rundt halsen.

Han så ut som en superhelt på et viktig oppdrag.
Kanskje han skulle redde verden.
Jeg håper det.www.thoothpastefordinner.com (c)

Hei - en måte å hilse

Telefonen ringer, del 2

Jeg har anskaffet meg nytt abonnement (som andre også har) så jeg kan ringe gratis til en del jeg kjenner. I dag snakket jeg med en venninne (hun gikk på do denne gangen også) og plutselig gikk det opp for oss at ikke bare var ringeminuttene gratis, det koster heller ingenting i startpris.

En venninne: Det betyr at vi kan ringe hverandre, bare si hei og legge på igjen. Helt gratis!
Awesome Hanna: Ja, fett!
En venninne: Ja, awesome, akkurat som deg!
Awesome Hanna: Skal vi gjøre det? Hehe.
En venninne: Hehe. Ja!
Awesome Hanna: Hehe, neida, jeg bare tulla... (Pause) Hallo?

Telefonen ringer.En navnløs venninne.
Hun har mange gode egenskaper, også. Hun ringer for eksempel ofte til meg.

Telefonen ringer

En venninne: Hallo.
Awesome Hanna: Heihei. Hva skjer?
En venninne: Jeg sitter på do.
Awesome Hanna: Åja...
En venninne: Du a´?

Er det viktig nå?

Paraplymelankoli

Som jeg mistenkte har jeg bronkitt. Jeg har fått piller og skal være frisk om 1-2 uker.

Da skal jeg kjøpe meg en tykk vinterkåpe med fliis og dun. Så skal Panama og jeg planlegge en film som skal handle om lengsel. Etter en rask brainstorming med meg selv mellom hosteslagene er dette andre ting jeg tenker at vi kan ha med i filmen vår:

en sykkel
elektronikamusikk (melodiøs)
en boblejakke
paraplymelankoli
en sterk dame med rødt hår
en bassgitar
kim hiortøy
regn (vanskelig å unngå hvis vi skal filme i Trondheim)
et (glass) elghode

Nå tenker jeg at filmen også kan handle om å godta feil hos andre hvis resten er skikkelig bra. Og om forhold som forsvinner fordi man er sta eller redd eller begge deler. Det er som regel en pakke, og det er vinn eller forsvinn.Denne fyren har kule sko og kult undertøy. Hvis han vil kan han få en rolle i filmen.

Hostespøkelse

Når jeg sitter på denne plassen i sengen og hoster går hostelydbølgene rett mot gitaren som henger i den nye gitarhengeren sin på veggen, inn i gitarkroppen og der blir det laget gjenklang.

Hostespøkelse... Det kommer alltid tilbake.
Men denne gangen er jeg forberedt.
Denne gangen har jeg piller.

Fredag/lørdag

Da jeg stod opp på lørdag hadde jeg fått en mail av mamma. Hun skrev at hun hadde lest bloggen min og at hun antok at siden jeg hadde vært ute lenge var jeg frisk. Stemmer kanskje ikke helt, tenkte jeg før jeg gikk ned på Huset og vi gjorde Storsalen klar for at utenriksministern skulle komme på besøk.

Sannheten var at Klubbstyret hadde tatt opp nye folk, og fordi det var så få gamle i byen var det viktig at alle som kunne komme kom. Og jobbet til langt på natt. Det var verdt det. Da jeg kom hjem var hodet fornøyd og kroppen sliten, og jeg la klærne på gulvet og sov som et barn.

Etter Samfundsmøtet på lørdag skulle Raymond och Maria spille i Klubben. Styret være snille mot folket og gi bort pølser og brus. Jeg så på klokka og skjønte at jeg kunne slutte med det. Man går hjem når man kan, tenkte jeg og danset til musikken. Da jeg kom hjem var hodet fornøyd og kroppen sliten, og jeg la klærne på gulvet og sov som et barn.Til venstre: Fredag.
Til høyre: Lørdag.
Søndag: Vaskedag.

Noe eget

Det er noe eget ved å gå hjem fra fest og oppdage at sola står opp mye tidligere enn man trodde.
Og finne morgenavisen i postkassen når man låser seg inn.Blå himmel.