Dette skulle vært en post om at vi reiser til Fiji i morgen tidlig, og skal kose oss og slappe av i to uker

Så ble klokka halv to og det var under tolv timer til vi skulle reise, og mamma lurte på om jeg hadde elektronisk pass. Jeg ante ikke. Jeg ante ikke hvordan et elektronisk pass ser ut.

- Hvorfor trenger jeg det?
- Mellomlanding eller stopp i USA.
- Ah. Fikk du vite det nå?

Mamma liker ikke lese papirer før hun må.
Må er tydeligvis relativt.

Lurer du på hvordan et elektronisk pass ser ut? Slik:
Foto: Scanpix/ Stein J. Bjørge

Alle duene, minus en

I går så jeg en ordentlig død due. Den lå på bakken. Det så ut som om noen hadde skutt ut magen på den, og så lagt en jorbæris der i stedet for. Opp av hullet, der det skulle vært mage, stod det en iskjeks og ut av dua hadde det sevet rosa is. Nå hadde det størknet i en dam rundt den grå dua.

Det slår meg at grått og rosa er ganske fint sammen.
Åjada, grått og rosa. Nydelig.

Enough said, del 1

I forrige uke kom det en fyr heseblende inn mens jeg satt i Betonghaven, og spurte marihøna som var på jobb om han kunne få en plastpose. Hun lette litt mens han trippet rundt foran baren. Jeg har bare en diger, svart søppelsekk. Går det bra? spurte marihøna. Ja, svarte trippefyren, det går fint.

Jeg ble nysgjerrig. Hvem trenger en plastpose, og bryr seg ikke om størrelsen? Hva skal han bruke plastposen til? Jeg spurte. Hva skal du bruke plastposen til? Han så litt forlegen ut. Jeg har en kamerat. Han er litt dårlig. Han skal ta taxi hjem.

Enough said.

For noen dager siden ble jeg gående ved siden av en guttegjeng på gaten. Jeg oppdaget at en av dem hadde et underlig skille på kinnet; han hadde fin farge i ansiktet, men fra foran øret ned til haken hadde han en hvit stripe.

Så oppdaget jeg at det var enda en av guttene som hadde dette skillet. Jeg så frem og tilbake mellom de tre som gikk foran meg og de to som gikk ved siden av meg, og oppdaget at de alle hadde en hvit stripe fra øret til haken. Jeg la to og to sammen, tok mot til meg og spurte: Unnskyld, er dere i militæret?

Ja, svarte gutten og smilte.Han tenkte nok at kveldens sjekking ble lettere enn han hadde sett for seg. Hvordan skjønte du det? Håret?

Eh... Det var ikke helt det som gjorde meg oppmerksom.

People of the World, del 1

Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud
Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud
Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud
Herregud, herregud, herregud, herregud, herregud, herregud

Hanne Skille Reitan kom inn på teaterskolen.
Og Gud sa: People of the world, gled dere til å se teater i fremtiden.

Alle duene, alle duene. Heisann, hoppsan, fallerallera.

I dag drepte jeg en due. Jeg syklet og plutselig var den der. Jeg prøvde å styre unna, men jeg regnet strengt tatt med at den kom til å lette. Plutselig lå den der. Den hadde et litt ekkelt sykkelmerke over seg. På skrå, langs deler av kroppen og over halsen. Jeg la merke til at jeg har ganske tykke sykkelhjul.

Jeg var ikke sikker på at den var helt død. I en film jeg så for et par år siden ble en dame påkjørt av en trailer, og en fyr krabbet under den og stakk et eller annet inn i brystet hennes så hun skulle få puste. Skikkelig ekkelt, men hun overlevde og på slutten av filmen ble de sammen.

Jeg satte meg på knærne og prøvde å høre om den pustet. Jeg har aldri hørt en due puste, så jeg ante ikke hva jeg hørte etter. Jeg la en finger inntil den flate halsen. Ingen puls. Hva forventet jeg? Halsen var helt flat.

Jeg lurte på om jeg skulle ringe politiet; man gjør det hvis man treffer en elg med bilen. Hvis man overlever da. Jeg tok meg selv til hodet, til armene og til brystet, og kunne konstatere at jeg var helt uskadd. Takk Gud! Jeg hadde vært veldig heldig.

Sakte merket jeg at sympatien jeg hadde følt for duen da jeg så sykkelhjulmerket forsvant. Jeg bestemte meg fort for at det ikke var vits i å trekke politiet inn i saken. Dette er faktisk en sykkelsti. Du har vinger, og meningen er at du skal fly, sa jeg før jeg tørket av det værste klinet på sykkelhjulet med et blad og syklet videre.

Ting som ikke er morsomme, del 1

Olivia fortale meg om da hun surfet på stranda i Rio. Det var så fint og flott og varmt og godt, og plutselig hadde noen ropt hai, hai!, men så var det bare tull. Ha ha.

Ikke morsomt.

Ferskpresset juice

T skryter av at en som skal flytte inn der han bor har appelsinpresse. Han gleder seg til å drikke ferskpresset juice. M har vært borti det før:

M: Husk å legge appelsinen i kjøleskapet først.
T: Hvorfor det?
M: Hvis ikke blir det varm juice.
T: Det går an å sette juicen i kjøleskapet.
Men da blir den ikke ferskpresset.Mmm...

Fri

Jeg er nok en av få som har en uke fri i eksamenperioden. Friuken har jeg brukt til å vente på å få utdelt hjemmeeksamen. Dette er en liste over andre ting jeg har gjort:

- Snudd døgnet (veldig lurt)
- Syklet
- Gått på café
- Sittet i gresset
- Sittet på benk
- Sittet på brygge
- Spist lang frokost
- Sydd en veske
- Lest mange skjønnlitterære bøker

I dag var det igjen tid for å stå opp tidlig. Klokken åtte våknet jeg til tonene fra et album om en svensk flyger som kræsjer og kræsjer, et album jeg har fått og som til dags dato er noe av det hardeste jeg eier. Da jeg la meg i går tenkte jeg at det ville vekke meg, no more hours upside down, frk. Hvattum. Etter ti minutter hadde jeg vendt meg til det, og tenkte som jeg pleier at det var idioti å stå opp. Så skjedde noe uventet: Jeg stod opp likevel.

Jeg spiste ikke lang frokost, jeg syklet ingen steder; jeg gjorde meg klar for eksamen.
Og oppdaget at jeg hadde startet dagen med å ta på meg undertøyet på vranga.Det er ikke det, vettu.

Marmelade

Nå har jeg blitt min mor; jeg spiser marmelade. Jeg har gjort det i flere dager uten å si det til noen. Nå spiser jeg to skiver brød med smør og marmelade og drikker et glass melk.

Mamma pleier ikke å bruke smør på, tror jeg. Hun pleier ikke drikke melk til. Dessuten er klokken snart tre. Om natten. Jeg tror ikke min mor pleier å spise mat midt på natten mens hun vurderer om hun skal sove eller om hun skal spille gitar. Det er det som skiller min mor fra meg. Og noen andre ting.

Mamma pleier å lage seg en salat og ta på seg den grønne ullkåpen når det er kaldt ute eller når hun ikke gidder å ta på seg noe annet fordi hun bare skal sitte på verandaen og drikke kaffe til frokost uansett. Mamma pleier å spørre om hun skal kjøpe noe spesielt når jeg kommer på besøk, og selv om jeg aldri spør om det har hun alltid kakao som man blander ut i varmt vann. Det er godt. Det drikker jeg til frokost mens mamma er ute og jobber i de voksnes verden. Så spiller jeg kanskje litt piano og går på café, og ser litt mer urban ut enn jeg vil, tror jeg.

Mamma pleier å dra tidlig på jobben. Hun sykler uten hjelm og hun sykler som en galing. Pass deg.

Jeg sykler også, men jeg sykler sjeldent tidlig. Jeg sykler uten hjelm, men jeg er en veldig forsiktig syklist. Jeg er litt redd for fart, og dessuten kjenner man vinden i håret selv om det går ganske sakte.

Mamma ler høyt. Særlig når jeg forteller historier. Jeg lurer på om det er sånn at foreldre synes at barna deres er morsomme uansett. Jeg lurer litt på det og konkluderer med at det synes de antakelig ikke.

Jeg drikker opp melken min og tenker på to ting:
1) at marmelade er godt.
2) at nå er det på tide å sove.
Jeg begynner å bli voksen.