Hm. Mm. Tenkte undertegnede. Hun lurte på hva slags godteri det var. Hun spurte herren bak disken. Han tittet oppi beholderen. Han tittet på skiltet.
- Snoballer... ? Jeg veit da faen.
Et bilde av utsikten fra leiligheten. Bare fordi den er vakker.
Et bilde av utsikten fra leiligheten. Bare fordi den er vakker.
Paps stod opp tidligere enn sofadyret første juledag. Sånn var det fordi sofadyret ikke følte seg riktig vel kvelden før. Dessuten hadde ikke Paps drukket noe som helst kvelden før, fordi han var sjåfør. Sannelig, sa Paps. Jeg tror jeg skal koste på meg en øl til lunsj. Og en dram. Han skjenket seg en dansk akevitt, og skålte mot sofadyret, som hadde akkurat nok styrke i kroppen til å løfte kamera i passe høyde og knipse.
Kvelden senket seg utenfor vinduet. På sofaen lå sofadyret, og i stolen satt Paps. De så på TV, og det hadde de ingen planer om å slutte med. Paps sovnet, som han tidvis gjør foran TV'en. Sofadyret brukte på ny sine krefter, og løftet kamera for å dokumentere. Snork. Klikk. Tid for noen julenøtter? undret Paps. Ja, sa sofadyret. Tid til all verdens.




k
jærlighet.
Denne fyren følger sitt eget moralkompass. Kanskje ender han nord for moralsirkelen.
Og moralen i stykket var: Ikke røyk! Du kan få KOLS og miste stemmen.
Når jeg skriver lo, mener jeg selvfølgelig at jeg hveset. Litt som hyenene i Lion King.
Bill. merk: Pen, men pratesjuk.
I morgen skal jeg til en sånn. Og hun skal si: Åja, du har jo lkdghkfgjdfbg. Her skal du få medisin. Du blir frisk på to dager.
Det startet som en liten mann i svart-hvitt, men sammen laget de farger og energi. Lukk døra! Lukk døra, sa jeg, så energien ikke forsvinner!