Plutselig var det en lyd jeg ikke kunne skjønne hvor kom fra. Hadde noen kastet stein på ruten min? Jeg tittet ut. Ja, der stod Kristin, og hun lurte på om jeg ville være med ut og leke. Ja, det ville jeg. Ville Kristin ha en is? Ja, det ville hun.
Så knyttet jeg skoene og tok på en hettejakke, før vi vandret gatelangs til noen av de andre barna. Vi prøvde å få tak i dem per telefon, men det gikk ikke. Vi vurderte å gå å en cafe, men bestemte oss for å ringe på når vi gikk forbi. Da vi nesten var fremme ringte Åsmund opp igjen, og sa at vi bare måtte komme. Åsmund, Bjørn og Morten var godt selskap. I den italienske bakgården diskuterte vi om is var en ferskvare, noe alle utenom Kristin var helt enig i. Så drakk vi te og whisky. Nesten som barna i Bakkebygrenda.