Døgning

"Vi døgner, da! Det er lite fett, da..." Dette var en setning jeg kunne finne på å si for 10 små år siden. Men siden den dag har hver dag gitt meg nye muligheter, utfordringer og nederlag, som i sin sum har gjort meg til et eldre menneske. Og det skjer svært sjeldent at disse ordene slipper ut over mine lepper.

Men etter jobb i går var det fest, blant annet med strandfest hos d-gjengen, og følelsen av sand mellom tærne var alt for bra til å dra hjem. Klokka rundet halv ni da jeg gikk fra det røde, runde, og på vei hjem var det frokostnasj hos Åsmund. Der hoppet vi i sengen til Bjørn og hørte på fin musikk. Så gikk jeg hjem og skrev videre på eksamensoppgaven min.

Nå har jeg vært våken i 36 timer, og det er bare å konstatere, først som sist, at kroppen ikke er hva den en gang var... Nå er den på vei til å bli stusselig og skrøpelig.

På vei mot 30. Det er ingen vei utenom.

Hvor er du om ti år? Sitter som leder i organisasjonen Folkeaksjonen for normal døgnrytme. Og sier ting som; "Hver helg er det det samme maset. Folk rangler til sent på natt." Da er jeg nemlig over 30, og temmelig stusselig og skrøpelig.