Forleden ble jeg sittende ved siden av to gutter som snakket om en rumpekonkurranse. Den ene hadde vunnet, to ganger, og den andre satt i taushet mens han ble grusa av et historisk sus han gjerne ville glemme.

Da vi trodde det hele var over, for det var historien, ble det stille en stund før den tapende sa med bitterhet i stemmen:
Den eneste grunnen til at du vant var at jeg var først ute.
Og jeg visste ikke at det var lov til å stramme.