Jeg har begynt å høre på radio. P2. Skikkelig hyggelig om morgenen.
Forleden dag var det en lengre reportasje om varmelamper. De bruker mye strøm, de koster oss mange penger. En gutt ble spurt; Synes du det er greit at vi bruker penger på dette? Ja, svarte han. Så lenge jeg er varm. Og det er jo ikke mine penger. He-he-he.
He-he-he, er du på ordentlig? (4 real, som de sier i USA.)
Hvem sine penger tror du det er da?
Tror du caféeierne tenker; I dag vil jeg sannelig at røykerne skal være varme. Det vil jeg så mye at jeg betaler varmelampestrømregningen av min egen lomme.
Neppe.
Det er du og jeg, bror, som betaler for at røykerne skal være varme. Ute. Mens de røyker ting som sannsynligvis skader kroppene deres. Og våre.
Strømregninga blir høyere og da koster kaffen mer. Det er dine penger. Og mine.
Monday, December 10, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
la meg starte med de usannsynlig smarte ordene, dette burde jeg sikkert ikke skrive, men:
Det er faktisk i mange tilfeller røykprodusentene som betaler akkurat dette. På samme måte som de også betaler for askebegerne, varmelampene, markisene, møblementet og alt annet som røykerne bruker.
I gamle dager fikk utestedene røyk og snus som smøring, det er ikke lov lengre. Nå får de "markedsstøtte til forbedring av røykeareal". Litt mindre anvendelig, men kommer flertallet av kundene til gode.
Å, men da blir det jo gratis! For røykprodusentene er hyggelige folk, som betaler varme av egen lomme.
Poenget er at alt koster noe og det er oss det koster noe. Når noen reklamerer gjør de ikke det fordi det ikke funker. De gjør det fordi de funker. Det er naivt å tenke at vi f.eks. ikke betaler for varmelampestrømmen selv, for på en eller annen måte gjør vi det. Om det ikke er gjennom kaffen er det gjennom røyken. (Så i dette tilfelle er det ikke mine penger. Men det er røykebrors penger.)
Post a Comment